[tema] - Mediepedagogene 2005 nr01.pdfDronningåsen 28, 4032 Stavanger Tlf. 51 57 07 08 (priv.) 51 66 41 97 (arb.) Fax 51 97 35 01 (arb.) Høyland u.skole, Austråttvn. 11, 4300 Sandnes

nr.1 | ma i 2005 | 4 .å rgang

Øystein Gilje:

Unge filmskapere i digital sjangerlek

Side 10

Glemmy AwardsSide 18

Trygve Panhoff:

Michael HopstocksBrått evig

Side 22

Anne-Lise Askervik:

Moving Image i bevegelse

Side 26

Vegard Higraff:

Life of Brian, del 2Side 36

[tema]:

Fotoinnsamlingog kulturhistorie

MEDIEPEDAGOGISK TIDSSKRIFT

B

[ U t g i t t a v L a n d s l a g e t f o r m e d i e u n d e r v i s n i n g ]w w w. l m u . n o

Omslag_1/05 02.06.05 17:02 Side 1

Omslag_1/05 02.06.05 17:02 Side 2

innmat_1/05 06.06.05 12:02 Side 3

innholdUtgitt avLANDSLAGET FOR MEDIEUNDERVISNINGISSN 1502-2471www.lmu.no

Redaksjonens adresse:Redaktør Trygve Panhoff,Filips gate 4, 0655 Oslo

Tlf. 22 47 46 64 (arb.)Fax 22 47 46 94 (arb.)E-post: [email protected]

Redaksjonsråd:Ola Erstad, Mai Gythfeldt, Carsten Ohlmann, Trygve Panhoff, Johannes Bøyum, Turid Marthinsen, Per Terje Naalsund, Mette Indrehus

Lay out: Elisabeth Høisveenc/o Mai Gythfeldt: [email protected]

Trykk: UNI-Trykk, Ålesund

Distribusjon:West trykkeri, Kirkegt. 8,6004 ÅlesundE-post: [email protected]

[tilt] sendes til samtlige av LMU’s medlemmer og en del andre med tilknytning til medier.Opplag dette nummer: 400.

Annonsebestillinger:Lars-Kristian BergBrugt. 14, 0186 OsloTlf. 22 17 35 23

POST TIL LMU SENDES TIL LEDER (se under)REGNINGER TIL LMU SENDES KASSERER (se under)POST TIL BLADET SENDES REDAKTØR (se over)

LMUs styre valgt på årsmøtet 2004:Elisabeth S. Aase (leiar),Gymnasvn. 18, 5700 Voss

Tlf. 56 51 08 54 (priv.)988 71 191 (mobil)56 53 23 60 (arb.)

E-post: [email protected]

Ove Eide, nestleiar,Firda vg., Firdavn. 21, 6823 Sandane

Tlf. 57 86 87 20 (arb.)480 53 035 (mobil)


Else Gerd Jørpeland (sekr.), Dronningåsen 28, 4032 Stavanger

Tlf. 51 57 07 08 (priv.)51 66 41 97 (arb.)

Fax 51 97 35 01 (arb.)Høyland u.skole, Austråttvn. 11, 4300 SandnesE-post: [email protected]

Lovise Irene Hodne, kasserer,Morells vei 25E, 0487 Oslo

Tlf. 22 15 12 72 (priv.)23 36 65 10 (arb.)

E-post: [email protected] (priv.)

Mai Gythfeldt, styremedlemLangbølgen 42, 1150 Oslo

Tlf. 22 29 71 24 (priv.)22 79 96 06 (arb.)975 96495 (mobil)


Varamedlemmer:1. Carsten Ohlmann,tlf. 932 09 732 (mobil)

22 45 23 66 (arb.)Film, medier og kommunikasjon,Avd. for lærerutd., Høgskolen i OsloPb. 4, St. Olavs plass, 0130 OsloE-post: [email protected] gt. 9T, 0175 Oslo (priv.)

2. Olav Håberg, tlf. 51 88 11 46 (priv.)51 82 32 20 (arb.)Svend Foynsgt 121, 4016 StavangerE-post: [email protected]

3. Tønnes Thoresen, St. Svithun vg. skoleOrrestien 26, 4022 Stavanger

4. Eben Kamstrup, Levanger vg. skole

5. Anne Kari Jacobsen, Høgskolen i Bergen

Redaktør for www.lmu.no: Marianne BergvallForside illustrasjon: Fra sporveisjubiléet i Oslo 1975. Foto TP

Medlemskontingent kr 250 (priv.); kr 300 (skole/instit.)Abonnement uten medlemskap hhv. kr 200 / 250 / 240 (bibliotek)

Trygve Panhoff: Fotoinnsamling og kulturhistorie . . . . . . . . . . . . . . . . . 6

Øystein Gilje: Unge filmskapere i digital sjangerlek . . . . . . . . . . . . . 10

Rolf B. Gundersen: Glemmy Awards . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18

Trygve Panhoff:Michael Hopstocks «Brått evig» . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22

Anne-Lise Aakervik: Moving Image – i bevegelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26

Vegard Higraff: Life of Brian, del 2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36

Unge filmskapere i digitalsjangerlek. I den nye virkelig-heten står utfordringene i kø for utdanningssystemetgenerelt og mediepedago-gikken spesielt. En ny medie-kultur er i støpeskjeen.Øystein Gilje rapporterer.

Michael Hopstocks «Bråttevig» er en kortfilm laget isamarbeid med elever påMedier & kommunikasjonved Oppegård videregåendeskole. Nå skal filmen vises påfestivaler i utlandet.

smak

ebit

er

10

22

innmat_1/05 06.06.05 12:02 Side 4

leder

Læreplangruppa som jobba med detyrkesfaglege utdanningsprogrammetMedium og kommunikasjon, harkonsentrert seg om programfaget (= dagens studieretningsfag) på Vg1(Vg1 svarar til dagens grunnkurs).Fagleg råd for Medium og kom-munikasjon har vore opptekne avfordelinga av fellesfaga gjennom deitre åra. Medlemmene der har ogsådiskutert grundig utforminga av dettredje året, som gjev studiekompe-tanse.

Læreplangruppa for faget medie-og informasjonskunnskap, eit fag påprogramområde for samfunnsfag ogøkonomi som ligg på utdannings-program for studiespesialisering, harhatt ei sterk utfordring: For detførste har Utdannings-og forsknings-departementet føreslått sterk reduk-sjon av dagens tilbod. Dessutan harDepartementet sagt at produksjonskal flyttast til det yrkesfaglegemedietilbodet.

Alle som har undervist i medie-kunnskap, veit at når eleven kanbruka teorikunnskapane som basisfor utforming av eigne medieuttrykk,lærer ein stoffet betre, og det ermykje meir motiverande å jobba medfaget. Gode døme er arbeid med seriøse bidrag til lokalavis,- radio og-TV, noko som òg viser at skulen er

oppteken av samarbeid medlokalsamfunnet.

Læreplangruppene starta med prosessen i januar, og leverte ei skissetil Direktoratet ein månad seinare.Skissene vart stort sett aksepterte. Og førsteutkasta låg ferdige 4.april.Direktoratet la desse ut på nettetstraks etter for kommentarar. Særskiltoppnemnde referansegrupper haddesom mandat å studera førsteutkastaog komma med innspel.

Sametinget si ressursgruppe skulleogså uttala seg.

I mai kom andreutkasta, somDirektoratet også valde å leggja ut pånettet, men berre til orientering, ikkjefor kommentarar!?

Høyringsperioden er lagt tilhausten, og varar frå 15.august15.november. Styret i LMU opp-modar medielærarane til å studerahøyringsutkasta nøye, og meldaendringsframlegg til Direktoratet.Solide fagfolk må gripa siste sjanse tilå påverka innhaldet i dei endelegeplanane!

Voss i mai – 05,

Elisabeth Sølvberg Aaseleiar i LMU

Kjære lesar!

[5]

Medielærarar i den vidare-gåande skulen har heile vårenvore opptekne av korleis deinye læreplanane i mediefagkjem til å sjå ut. Som kjent kom Landslaget for medie-undervisning med framlegg på medlemmar til begge læreplangruppene, og LMU

er tilfreds med at Utdanningsdirektoratet plukka ut fleire avdesse til arbeidet.

Gamle bilder kan være enuvurderlig kilde til kunnskapom fortiden, om skikk ogbruk, kulturlandskap, slekts-historie, det som var en gang,og forbindelsen til nåtiden.Her forteller Trygve Panhoffom arbeid og erfaringenemed fotoinnsamling iAurskog-Høland i Akershus.

6

FASTE SPALTER &NOTISER

Tilt & panorering . . . . . . . 20

Nordicom . . . . . . . . . . . . . 28

medienorge . . . . . . . . . . . 30

AwareU-konferanse . . . . . 31

Amandusfestivalen 2005 . . . . . . . . . 32

Medielæreren . . . . . . . . . . 34

Nytt(ig) på nett . . . . . . . . 43

Bokanmeldelser . . . . . . . . 44

innmat_1/05 06.06.05 12:02 Side 5

redaktør

Kjære leser!Omsider kommer så første num-mer av [tilt] i år. Forsinkelsenskyldes etterslep fra det storearbeidet med animasjons-nummeret. Vi beklager at dumåtte vente så lenge. Vi gjør så godt vi kan, men hele redak-sjonsrådet arbeider på fritidenpå idealistisk basis.

[6]]

Fotoinnsamlingog kultu

Vi ønsker nye annonsører velkommen oggleder oss over god annonsetilgang etterat vi knyttet til oss en profesjonellannonseselger.

I dette nummeret finner du en interes-sant åpningsartikkel av Øystein Gilje.Som tema har vi valgt fotoinnsamling ogkulturhistorie, med utgangspunkt i etlangvarig tiltak i Aurskog-Høland. Jegtror slikt arbeid kan inspirere mangeskolefag, fra samtidskunnskap og historietil norsk, bildeanalyse, lokalt prosjektar-beid m.v. En kopling til andre lokalekrefter som historielag, bygdebokarbeidog lokalavis vil komme senere genera-sjoner til gode.

Aktive Moving Image i Trondheim pre-senterer seg, vi får medielærerportrett fraSogndal og presentasjon av et spesieltkortfilmprosjekt. Stoff fra Amandus-konkurransen vil du også finne i nestenummer.

Du finner informasjon fra Nordicom ogMedienorge, om AwareU-prosjektet, fastespalter og siste del av historien rundtMonty Python’s «Life of Brian».

God lesning!Kampen i Oslo, 28.04.05Trygve PanhoffRed.

innmat_1/05 06.06.05 12:02 Side 6

lingkulturhistorie

UNDER KONGEBESØKET 28.06.1909?

Dette bildet er tatt fra annen etasje i

Bjørkelangen stasjon, med rent norsk flagg fra

gavlen til Hans Komnæs’ forretning og godshuset

til høyre. Den festkledde forsamlingen er øyen-

synlig opptatt med å høre på en tale, kanskje av

Kongen selv. Det er solgløtt, men paraplyene er

oppslått, og dette stemmer med været under kon-

gebesøket. Stasjonsmester var Johan Tørnby, og

det er trolig da en i hans familie som knipset bil-

det. Vi vet at Urskog herredsstyre ble med toget

til Bjørkelangen, hvor toget ankom 10:22.

Setskogen herredsstyre møtte også fram, og ord-

fører Bergsjø utbragte et «Leve Kongen». Kongen

holdt selv en tale, og hilste på de fremmøtte.

Blant dem var skolebarna fra Komnæs skole rett

sør for Bjørkelangen, og en masse andre.

Antakelsen om når bildet er tatt har det foreløpig

ikke vært mulig å få bekreftet.

innmat_1/05 06.06.05 12:02 Side 7

Av Trygve Panhoff

Å jobbe med kultur er som mangeidealister vet, ingen lønnsom geskjeft.Desto mer får man tilbake gjennomimpulser fra mange hold. Selv ble jegopptatt av fotografier gjennomarvelig belastning: Min farfar AlfredB.Pedersen var blant de første sombrukte et Kodak glassplatekamera før1900, og min far Kåre fulgte oppdenne interessen. Jeg fikk et 4x6.5Kodak Brownie amatørkamera somtiåring i 1954, lærte å kopiere bilder imørkerom (min far fortalte meg athan selv hadde brukt dagslysteknikkfor å ta kontaktkopier), og jeg varraskt hektet på det fantastiske å se etbilde bli skapt på fotopapiret.

Og så kom koplingen med historie.En del gutter er av åpenbare grunnerknyttet til den fysiske utvikling,fascinert av tog, og da ikke minstdamp. Ettersom min slekt på morssi-den var knyttet til Høland (min mor-far kom fra Fosser, og jeg har selvhytte skilt ut fra utkanten av gårdenhvor han vokste opp), reiste jeg alle-rede som barn med den smalsporteAurskog-Hølandsbanen, som ble ned-lagt sommeren 1960. Å dokumenteredenne banen ble en interesse som førtetil særoppgave i gymnaset 1963, ogstarten på innsamling av fotos, daførst og fremst fra Jernbanemuséet påHamar, men også gjennom møter medveteraner fra banen, som den tidligeredriftsbestyreren Eigil Prydz, lokførereog stasjonsmestre. Bygdemuséet påBråte i Søndre Høland fikk noen avdisse bildene for en egen utstilling.Dette gikk sammen med private smal-filmopptak fra 1959-1960 og littfremover.

Det kunne jo stoppet der, men etter-som jeg var og fortsatt er trofastabonnent på lokalavisen IndreAkershus Blad, ble jeg interessert i noen gamle bilder redaksjonen tokinn. Blant dem var et unikt amatør-foto fra husmannsplassenMaltjernmoen, som ga meg impulsentil selv å starte en innsamling i sam-arbeid med daværende redaktør, Per Erik Nilssen.

I desember 1974 kom det førstebildet i serien «Glimt fra gammeltid». Kontakten med leserne ble etter-hvert veldig god. Selvsagt synes folkdet er stas å få egne bilder på trykk,og slektsinteresserte kan få nykunnskap ved at lokalavisen etterlysermer informasjon om f.eks. gruppe-bilder. Fra starten av satset vi på åredde informasjon om de aller eldstebildene. Vi hadde avfotograferings-dager rundt om i distriktet, hvor folkbragte bilder for avfotografering ogsamtidig ga opplysninger, og jeg reisteselv rundt på gårdene etter tips, ogavfotograferte på stedet, og noterteverdifull kunnskap. Skolebilderkrevde ekstra arbeid; ofte måtte jegbesøke flere informanter for å få såmange opplysninger som mulig.

Og så gikk innsamlingen etterhvertmer av seg selv. Den ble hjulpet avbildeutstilling i Rådhuset, gratis kopier til alle informanter, og en vok-sende interesse for lokalhistorie. Avhelsemessige årsaker måtte jeg trappened på slutten av 1990-tallet, menleserne ønsket en fortsettelse, somlokalhistorikeren og sosiologenAsbjørn Fossen heldigvis tok seg av.

Men dette er ikke alt. Gjennominnsamlingen av gamle bilder, oppståretterhvert en mosaikk av svunnen tid.

Denne kan gjøres tilgjengelig gjennombøker, og Nilssen og jeg har gitt ut to;«Fra storgård til husmannsplass»(1980) og «Fant og arbeidsmann»(1988), hvor vi integrerte bilder medartikler, gamle dokumenter og his-torisk dokumentasjon av forskjelligart. Kulturstyret støttet arbeidet gjen-nom å dekke mine materialutgifter tilkopier og kjøreutlegg (uten lønn) tilførste bok og samarbeide på lanserin-gen, men fant dessverre så å trekkeseg fra videre samarbeid på tross avtilbud om å bygge opp et arkiv under-lagt kommunens kulturstyre. Dennelille interne konflikten om opphavs-rett var i utgangspunktet juridisknytteløs for kulturstyret, ettersomnegativsamlingen var klart doku-mentert som privat.

Derimot var samarbeidet medBygdebokkomitéen i Aurskog-Hølandeksemplarisk. Fra første stund haddejeg fin kontakt med historielag ogbygdebokforfattere. Det var viktig formeg at de bildene jeg hadde samletinn, skulle komme beboerne i distrik-tet til nytte. Derfor har det vært enstor glede å kunne støtte til nå firebygdebøker med gratis bilder medopplysninger til.

Mange veldig spennende ting harskjedd underveis. En hører rykter ombilder noen har sett: Kong Haakon påBjørkelangen stasjon i 1909, skogsar-beidere fotografert av en fotograf medtilknytning til distriktet... Da kan enetterlyse bildene i avisen, og under overalle undere: Etterhvert dukker de opp!

Mentaliteten i dette distriktet er slik:I Høland klipper folk ut bilder avavisen om de ser noen kjente. Et par-tre år etterpå kommer en slektningeller bekjent innom, og utklippet tas

[8] [tilt] nr. 1 2005

Gamle bilder kan være en uvurderlig kilde til kunnskap om fortiden, om skikk og bruk, kulturlandskap, slektshistorie, det som var en gang,og forbindelsen til nåtiden. Om en aktivt forsøker å redde opplysningerom fotografier i slekta, kan disse komme til nytte i utallige sammen-henger. Innsamlingen i Aurskog-Høland i Akershus kan være et eksem-pel til etterfølgelse for alle lærere som er interessert i å utnytte lokalebilder for samtidskunnskap, historie, bildeanalyse i mediekunnskap, og eventuell viderepublisering.

innmat_1/05 06.06.05 12:03 Side 8

frem: Å ja, der kjenner vi jo noensom ikke er navnsatt! Og så kontak-tes avisen, og nye opplysninger kom-mer inn.

I Aurskog (og muligens også Setskog)går prosessen raskere. Her kommeropplysningene fortere inn. Folk er littmer spontane, ingen vits i å vente.

En stor samling på over to tusenbilder kan videreføres på mange vis.Flere bøker kan lages, fotoserien kanfortsettes (mange innsamlede bildermangler opplysninger), det kan utar-beides bildeplater for skoler og bib-lioteker, og så videre. Mange avbildene er allerede overført til lys-bildeformat, og er brukt i diversesammenhenger i tilknytning til orien-teringer.

Spesielt verdifulle er bilder fra

arbeidslivet. Generelt sett er de mestinteressante ofte fra de billigeamatørkameraenes tid, fra ca. 1925,hvor slektninger fra byen knipset meruformelle bilder. De oppstilte foto-grafbildene vi kjenner fra århundre-skiftet og fremover, skulle ofte visemest mulig (det var dyrt å bli foto-grafert): Helst skulle både hesten og hele huslyden samt hovedbygning,være med. Når det gjelder studio-portretter, kan en studere positurer ogklesdrakt som gir klare indikasjonerom tid: «Napoleons-positur» medhånden under vesten, var vanlig i deeldste bildene fra 1850-tallet og en tidframover. Brede stråhatter tilhører1910-tallet og videre. Også foto-grafienes tekstur kan gi klare tegn på tidsrom.

En større bildesamling kan alltidutnyttes på mange måter. Jeg setterfor eksempel nå sammen lokal-historiske bilder knyttet til 1905, forårets jubileum.

Selv har jeg benyttet Ilford Pan-Xfilm og finkornfremkaller. I våredager er selvfølgelig digital scannighovedteknikken for overføring, menjeg vil gjerne gi et råd fra en eldre 60-årig entusiast:Svart-hvitt film er og blir det sikrestelagringsmedium. Hvorfor sitte på enmengde digitale bilder som lett kangå i oppløsning, i stedet for å ha enfysisk lagring som kan scannes når enmåtte ønske det?

Utelukkende digital lagring vil slikjeg ser det, føre til et vesentlig tap avvår kulturarv.

[9][tilt] nr. 1 2005

GORO SKOLE, 1899

Dette er mitt favorittbilde blant mange skolebilder. I 1900 ble Sandem skole tatt i bruk, så dette er de siste elevene som gikk på Goro-skolen på

Haugan i Sandem krets. Her kan vi se hvem som var i familie (samme kjoletøy), og vi får også et tydelig bilde av hvor høytidelig det var å bli avfoto-

grafert. Fotografen C. Christensen Thomhav fra Christiania var svært aktiv. Men det var dyrt å kjøpe et bilde den gangen, ca. 2 kroner var en betydelig

sum, og ikke alle foreldre hadde råd. Fra venstre ser vi: I første rad: Anna Sydnes (Nes), Petra Holmedahl, Ragna Kleven (senere g. Halvorsrud),

Karoline Sandem (Søndre) og Helga Holmedahl. Som nr. 8 finner vi Marius Nes, og så følger Olaf Lillefoss, Johan Østreng og Simen Haukelund.

I annen rad forfra: Juliane Østreng g. Holmedahl; Naddum, Mina e. Karoline Naddumseter, Tora Holmedahl og Jenny Østreng (søster til Johan på søn-

dre Ø.). Nr. 6 er Olaf Olsen, og så følger Fritjof Maier, Hans Nadheim, Kristian Nes (Sydnes) og Anton Svensen. I nest bakre rad står Petra Lier til

venstre. Nr. 3 er Inga Bråthen, og nr. 5 Jakob Halvorsrud. Så kommer Kristian Bergerud, Kasper Nes, Johan Gaukelund, Johan Moseby, Anders Nygård

og lærer Seland. Bak er Johan Nygård nr. 4. Kristian Naddumseter er nr. 6, fulgt av Even Sandem Høgebøl og Rudolf Hauger.

Fortsetter på side 15

innmat_1/05 06.06.05 12:03 Side 9

i digital sjangerlek

[10] [tilt] nr. 1 2005

UNGE FILMSKAPERE

innmat_1/05 06.06.05 12:03 Side 10

[11][tilt] nr. 1 2005

En ny mediekultur er i støpeskjeen. I det moderne samfunnets medie-kultur dominerte de lineære massemediene. I dagens hyperkompleksesamfunn transformeres massemediene til en form for interpersonalepubliseringsmedier. Digitaliseringen av alle medier gjør datamaskinen til det viktigste verktøyet for redigering, manipulering og publisering av multimediale medietekster, medietekster som kombinerer lyd, bildeog skrift. I arbeidet med den digitale teknologien blir det oppøvd nyeformer for literacy. I denne nye virkeligheten står utfordringene i kø for utdanningssystemet generelt og mediepedagogikken spesielt.

Av Øystein Gilje, Ph.D. student.

Digitaliseringen av mediene i denvestlige verden er snart fullført. Dagligomgir vi oss med en rekke ulike digi-tale medier på en slik måte at det snarter på tide å kutte ut det «hypede»begrepet digital. Mediesamfunnet i denvestlige verden er digitalt, og for førstegang vokser en hel generasjon opp somikke kan sammenligne tiden før ogetter Internett. Den konvergerende, digitale mediekulturen har i singryende barndom introdusertvideokamera på mobilen og bildegalleripå den allestedsnærværende iPoden.Hvordan ser dette digitale landskapetut om fem år? Den digitale teknologiener i ferd med å bli transparent, og erderfor ikke like interessant lenger somteknologi i seg selv. Viktigere er det åstudere de nye sosiale praksisene somvokser ut av dette digitale landskapet.Hvilke nye sjangere blir skapt i dissefellesskapene? Hvilke utfordringer harutdanningssamfunnet i møte meddenne utviklingen?

Det digitale videokameraet som verktøyDigitaliseringen av videoformatet hargjort teknologien i seg selv billig,enkel i bruk og tilgjengelig. Dette hargitt barn og unge en unik mulighet tilå lage sine egne multimediale tekster.Kombinert med enkle redigeringspro-grammer på PC åpner det for relativtavansert filmproduksjon til lav pris.Mediet er altså demokratisert gjen-nom betydelige lavere priser, enklereredigering og bedre, mer bruker-vennlig teknologi. Det digitalevideokameraet som verktøy har desiste fem årene blitt tilgjengelig for sågodt som alle norske ungdommersom er interessert i kreativ sjangerlekeller seriøs filmskaping. Spørsmåletom tilgjenglighet skaper ikke lengernoe digitalt skille i en norsk ung-domsgruppe. Men hva ungdom bru-ker teknologien til varierer ut i fraden sosiale praksisen som mediepro-duksjonen inngår i og ikke minst fak-torer som foreldres utdanningsnivå,kjønn og alder.1 Så også med

videokamera. Mange undersøkelserhar vist at gutter i særlig grad jobbermed å redigere lyd og bildefiler pådatamaskin,2 men en fersk brukerun-dersøkelse av nettstedet mzoon viserat dette medieverkstedet på nett i likestor grad brukes av jenter som av gut-ter.3 Kreativ sjangerlek med levendebilder er derfor et fenomen på tversav kjønnsskiller. Aktiviteten blir troligførst og fremst styrt av interesse,kompetanse og ikke minst et sosialtfellesskap som verdsetter slikeaktiviteter. De siste årene har dettegitt seg utslag på både formelle oguformelle læringsarenaer. I skolenlages det betydelig mer film enn før,først og fremst pga av den sterke vek-sten i medie- og kommunikasjons-faget. I tillegg publiseres det påInternett nye sjangere som digitalstorytelling og videoblogging.4 Detdigitale videokamera er med andreord blitt et verktøy i arbeidet med nyesjangere – en ressurs for sjangerlek pånye læringsarenaer.

1 Se Ivar Frønes sin bok Digitale skiller – utfordringer og strategier (Fagbokforlaget 2002)2 Se ITU-monitor sin undersøkelse: Skolens digitale tilstand 2003 (ITU-rapport 1/2004)3 Evalueringen ble gitt ut i ITU sin utredningsserie i april i år. Det er rapport nr. 4 med tittel: «Digital sjangerlek på nye læringsarenaer

– En evaluring av mzoon, et medieverksted på nett» (2005).4 Digital storytelling er en blanding av film og Powerpoint-presentasjon der den personlige stemmen er helt sentral på lydsiden. Videoblogger

ligner vanlige blogger med tekst, men er altså fortellinger der det blir lagt vekt på bildeklipp. Noen videoblogger lar deg også skape egne filmerved å låne klipp som er spilt inn av andre. Videoblogging er derfor svært filmteknisk orientert, mens digital storytelling vektlegger den personligehistorien fortalt gjennom en flermedial medietekst.

innmat_1/05 06.06.05 12:03 Side 11

All That is Solid Melts Into AirTradisjonelt forstås literacy altså somevnen til å lese og skrive. Utdannings-systemet har siden JohannGutenbergs oppfinnelse dyrket enmonomodal skriftkultur. Evnen til å lese og skrive (i tillegg til å regne og uttrykke seg) utgjør i dag frem-deles skolens basisferdigheter. Skolenskaper læringssituasjoner for øktmonomodal kompetanse, forstått som evnen til å lese/skrive og brukedette i ulike sjangere. Innenfor utdan-ningssystemet blir det nå lansert enfemte basisferdighet, digital kompe-tanse. Dette er fremdeles et uklartbegrep, men det fokuserer primært på de ferdigheter man har behov for i arbeidet med datamaskin og ulikemedietekster. Som tekster er de nyemedietekstene sammensatte,bestående av ulike tegnsystemer. Debryter altså med skolens monomodaleskriftkultur fordi de tar i bruk lyd,bilder, design og film. Hvordan skalvi så forstå disse nye medietekstene i seg selv og ikke minst deres betyd-ning?

Sammensetningen av tekst, lyd,musikk og bilde er en form for inte-grert multimedialitet. Samtidig erdette medietekster som kombinerer toulike typer semiotiske systemer; skriftog bilde er statiske systemer, mens lyd og levende bilder er dynamiske tegn.5

Å kombinere disse ulike semiotiskesystemene i kortfilmer, musikkvideoereller animerte filmer er ikke noe nytt i seg selv, men å kunne skape dissemedietekstene så enkelt på PC, fordiden digitale teknologien gjør detmulig å omdanne tegnsystemene tilelementer i et redigeringsprogram, errevolusjonerende nytt. Teknologienforenkler slik at etablerte multimedi-ale sjangere blir utfordret av nye –som digital storytelling og videoblog-ger. «All That Is Solid Melts IntoAir» skrev Marshall Berman i sinberømte bok om moderniteten fordrøye 20 år siden. Nå kan hanparafraseres slik for å beskrive sam-mensmeltningen av ulike semiotiskesystemer: «All That Is Analogue and

Solid Melts Into the Digital Air». Nye medier skaper nye arbeidsformer,nye medietekster, nye sjangere – og nye sosiale praksiser.

Gamle mediepanikker og nye muligheterVi er alle fullstendig klar over at nyemedier alltid har skapt grobunn fornye sosiale praksiser og i kjølvannet avdem; mediepanikker. Da de førstekinoene i Oslo for nesten 100 år sidenannonserte Hollywoods enaktere medpirrende titler, skaptes det en ny sosialhverdag for (særlig) arbeiderklassensbarn. Og 70 år senere ble videomaski-nen koblet til TVen i kjellerstua. Herskapte tenåringer (nå også fra middel-klassen!) straks et fellesskap der mereller mindre statskontrollerte filmer blekonsumert akkurat når det passet pådøgnet. Gjennom det 20. århundre harulike mediepanikker alltid fokusert påbarn og ungdom som passive, kon-sumerende mediebrukere. Medutgangspunkt i de analoge, lineæremassemediene har effekt- og resep-sjonsforskning vært en naturlig inn-fallsvinkel, i de få tilfeller der medie-panikken i det hele tatt hadde en viten-skapelig forankring. I dagens medie-samfunn er det enklere å produsereegne medietekster. Dette gjør detnaturlig å flytte fokus fra kun resepsjontil både resepsjon og produksjon.

Dette har Norsk Filminstitutt lagtvekt på ved å etablere et medieverk-sted på nett; mzoon. I tre år harnettstedet henvendt seg til barn ogunge som ønsker å produsere film-manus, kortfilmer, filmanmeldelser og andre medietekster. Prosjektet harblant annet hatt som mål å: «Økeungdoms bevissthet og kompetansepå mediespråk, – virkemidler og sjan-gere. Gjøre ungdom til produsenterav medieinnhold». På nettstedet harde blitt tilbudt interaktive kurs, fåtttilbakemelding på og publisert egnefilmer og deltatt i konkurranser derpremien er eksklusive workshops medprofesjonelle filmskapere. Ved åfokusere på aktive brukere som pro-duserer medietekster har mzoon i stor

grad unngått å bli et prosjekt somspringer ut av den hundre år gamlemediepanikk-tradisjonen.6

Medieverksted på nett – både for fritid og skole?Det siste året har mzoon som digitallæringsressurs blitt evaluert. Blantannet har undertegnede problemati-sert hvordan prosjektet har hatt sommål å henvende seg til både en formelllæringsarena (skolen) og en uformelllæringssituasjon – fritidsarenaen.Disse to arenaene har iboende i segsvært ulike syn på de nye medietek-stene i vårt hyperkomplekse samfunn.Innenfor utdanningssystemet regjereren monomodal skriftkultur og et kul-turhierarki som er tuftet på detestetiske kulturbegrep. På fritidsare-naen er uttrykkene flere og mer sam-mensatte, og det er de siste årene blittmer vanlig å forstå den kulturellemeningsskapingen ut fra et antropolo-gisk kulturbegrep. Innenfor utdan-ningssystemet har kanoniseringen avlitterære tekster gitt oss en rettesnorfor hvordan vi skal definere kvalitet.Populærkulturens mediekultur blirofte sett som et motstykke til de prak-siser som finnes innenfor skolens kul-turhierarki. En slik dikotomi leveråpenbart videre i utdanningssystemettil tross for at skillet mellom høy- oglavkultur, finkultur og populærkulturer blitt betydelig redusert etter detpostmoderne samfunnet. Hvordan harså mzoon som prosjekt forholdt segtil disse ulike kulturene på de forskjel-lige arenaene?

For å nærme seg et svar på detspørsmålet er det viktig å se på dentradisjon Norsk Filminstitutt står i. I sin historie er det også her åpenbareskiller mellom høy og lav, fin- ogpopulærkultur, men de er betydeligmindre og annerledes formulert enn i utdanningssystemet. Filminstituttethar blant annet som mål å fremme«den gode filmen». Kvalitetskriterietgår derfor ikke lenger langs borger-skapets gamle skille mellom populær-kultur og finkultur. Likevel oppstårdet kanskje nye skiller i en digital

[12] [tilt] nr. 1 2005

5 Boka tekst.no kapittel 5 gir en god innføring i dette temaet. (Schwebs og Otnes 2001)6 Likevel skapte mzoon mye bråk med sin «voldsfilm-konkurranse» sommeren 2003. Her ble prosjektet anklaget for å oppforde ungdom til å lage

voldsfilmer, og mange ulike interessegrupper gikk ut med sterke beskyldninger mot Norsk Filminstitutt. Konkurransen ble også, etter mye støy i mediene, kansellert i sin opprinnelige utgave.

innmat_1/05 06.06.05 12:03 Side 12

mediekultur? Disse viser seg i mzoonsom prosjekt fordi det står i spennin-gen mellom etablerte sjangere (somFilminstituttet tar vare på) og nyesjangere som i mye større grad pregeren (nettbasert) fritidsarena. Et forsøkpå å problematisere dette kanuttrykkes slik (se ill. over).

Modellen består av tre ulike aksersom på hver sin måte uttrykker enpolarisering av de begreper som deter redegjort for ovenfor. Enhver slikpolarisering er selvfølgelig en foren-kling, men dette visualiserer hvordanulike sjangere forholder seg tilhverandre. For det første viser dendiagonale aksen at mzoon har forsøktå forholde seg til både fritidensuformelle og skolens formellelæringsarena. Tjenesten har hatt sommål å bevisstgjøre brukere innenforulike læringskontekster. Den vertikaleaksen forholder seg til videokameraet

som et verktøy for å produsereinnhold. Til dette er det nødvendigmed både tekniske og mer «kul-turelle» kompetanser. De tekniske fer-dighetene for å fikse dette kan forståssom tool literacies. Dette er fer-digheter som først og fremst viser atman behersker de tekniske hjelpemid-lene som dette er. Øverst på den ver-tikale aksen kan kompetanseneforstås som literacy of representation.Dette er en form for innholds-literacy,kulturell kompetanse knyttet til åkunne forme en sammensatt medie-tekst, blant annet ved å la de ulikesemiotiske systemene skape en nytekst som representerer noe mer ennhva hvert system representerer i segselv.7 I den horisontale aksen er deetablerte sjangrene visualisert på ven-stre side, mens de nye sjangerut-trykkene og «leken med sjangere» erplassert på høyre side. Planlegging og

organisering på venstre side, lek og«umiddelbarhet» på høyre. NorskFilminstitutt er en formidler av deetablerte sjangrene innenfor filmkun-sten. Bevisstgjøringsprosjektet sommzoon utgjør, forholder seg også tildette «vurderingssystemet». I dissedager blir det også arbeidet for årealisere en nordisk nettarena forfilminteressert ungdom.8 Utfordringeni et slikt prosjekt – og kanskje også iFilminstituttets profil i framtiden – erhvordan det skal forholde seg til enrekke nye sjangere som brukervirkemidler som er kjent fra filmensom medium, men som kombinererdette på nye måter; for eksempel digi-tal storytelling og videoblogging.

Med fare for å overforenkle; Påskolen brukes teknologien til å skapemedietekster som kan vurderes innen-for det hierarkiet som finnes i utdan-ningssystemet. På fritiden vurderes de

[13][tilt] nr. 1 2005

Skolearena, NFI– formell læringsarena Video som medium

Sjangerparodier

Digital story telling

Digital sjangerlek medvideokamera

Fritidsarena, «nettkultur»– uformell læringsarenaVideoblogging

«Student-kortfilm»

Videokameraet og IKT som verktøy

Filmproduksjon innenforetablerte filmsjanger

Den «klassiske»

7 Disse to begrepene er lånt fra den amerikanske mediepedagogen Kathleen Tyner (1998). Grovt sett kan de også oversettes som digital kompetanse(tool literacies) og digital dannelse (literacy of representation) jfr. den kamp som føres om disse begrepene i den offentlige debatt i disse dager.

8 Prosjektet heter Nordisk nettarena for filminteressert ungdom. En rapport som avspeiler forprosjektet ble skrevet sommeren 2004 av CecilieStranger-Thorsen på oppdrag fra blant andre de ulike filminstituttene i de nordiske landene.

innmat_1/05 06.06.05 12:03 Side 13

medietekster som kan skapes med dendigitale teknologien ut fra helt andrekriterier. Er det mulig for et framtidigmediepedagogisk nettprosjekt å for-holde seg til to så ulike arenaer uten åframstå som en «transformasjon» dermålet er å omgjøre sjangerleken til merstrukturert opplæring av unge film-skapere? Problemstillingene bør væreog er helt sentrale i prosjektbeskri-velsen for den nordiske nettarenaen.Slik fremstår prosjektbeskrivelsen ogsåsom et viktig innspill i en størredebatt. For hva innebærer det å væreliterate i den digitale mediekulturen?La meg gi et eksempel ved å fokuserepå medier og kommunikasjonsfaget i videregående skole.

Å utfordre skolens monomodaleskrifkulturNår den digitale teknologien i seg selvikke lenger utgjør hovedfokuset, menblir transparant, begynner vi å seendringer i sosiale praksiser. I utdan-ningssystemet har disse endringenekommet lengst i medier og kommu-nikasjonsfaget. Dette faget opplevessom noe kvalitativt annet enn deandre skolefagene.9 Det er trolig ogsåen av grunnene til at det har blittsvært populært de siste fem årene.Som en kile har mediesamfunnetsuttrykk som design, multimodalitet og

multimediale uttrykksformer fått plassinnenfor en monomodal skolekulturgjennom dette faget. Dette er selvføl-gelig naturlig fordi slike kunnskaperprimært er fagkunnskaper innenforsine profesjoner, men samtidig er ogsådisse kunnskapene viktige basis-kunnskaper for å kunne orientere segog forstå dagens hyperkomplekse,semiotiske samfunn. Formålet medmedie- og kommunikasjonsfaget er åkvalifisere for typiske yrker i det digi-tale mediesamfunnet. Men på sammemåte er fagets temaer og innfallsvin-kler viktige for å kvalifisere formediesamfunnet generelt – å oppøvemedia literacy for framtidens gene-rasjon. Både som borgere, kon-sumenter og yrkesutøvere er denførste digitale generasjonen nødt til å forholde seg til mer komplekse,sammensatte medietekster enn det vikjenner til nå ved begynnelsen av det21. århundre.

Den konvergerende mediekulturenendrer forholdet mellom skrift, bildeog lyd. Dagens digitale medietekster ermultimediale og vi blir i enda størregrad enn tidligere tvunget til å utvikleflere parallelle literacy-former i våromgang med nye uttrykksformer, sjan-gere og kombinasjoner.10 Derfor blirikke evnen til bare å tolke medietek-ster ut i fra sin egen kontekst viktig.

Media literacy i et hyperkomplekstmediesamfunn er å kunne frigjøredigitale tekster fra sine opprinneligekontekster og sette dem inn i nyemedietekster, publisere dem slik at dekan bli brukt i nye kontekster ogsosiale praksiser. Evnen til å tolke,kreativt produsere og igjen publiseremedietekster er kravene til en medie-literate person i det digitale mediesam-funnet. Å være «literate» i dag inne-bærer å kunne bruke kulturens red-skaper og forstå dens ulike symbolsy-stemer.11 Å være filminteressert ung-dom innebærer å oppøve kompetanseinnenfor et slikt symbolsystem, mendette systemet blir nå også utfordretav andre nye sjangere som kombinererulike semiotiske systemer på nyemåter. Å operere i dette digitale land-skapet blir en av utfordringene for enNordisk nettarena for filminteressertungdom.

[14] [tilt] nr. 1 2005

9 Dette ble allerede påpekt i Ola Erstad sin dr.grads avhandling: Mediebruk og medieundervisning – En evaluering av medieundervisningen i norskskole: intensjoner, implementering og læring (1997).

10 Svein Østerud (2004), se neste note. For øvrig viser sosialsemiotikeren Günther Kress denne utviklingen på en oversiktlig måte i boka: Literacyin the New Media Age (2003).

11 Svein Østerud skriver svært klargjørende om literacybegrepet i kapittel sju i boka: Utdanning for informasjonssamfunnet – den tredje vei (2004).

Kort forfatterpresentasjon:Øystein Gilje er Ph. D. studerende veddet utdanningsvitenskapelige fakultet.Han har tidligere jobbet flere år sommedielærer og i NRK. Nylig har hanavsluttet arbeidet med å evalueremzoon, et medieverksted på nett. Enpresentasjon av denne rapporten vilfinne sted på Filmens hus i slutten avmai 2005.

innmat_1/05 06.06.05 12:03 Side 14

[15][tilt] nr. 1 2005

HØYONN PÅ FALLET, 1908

Plassen Fallet på Setskogen (Fallet Søndre)

fødde tre kyr og en del sau. Oppi lia på øvre-

jordet finner vi til venstre, foran høyvogna,

Casper og Maren Fallet, og oppi vogna sønne-

sønnen Conrad Fallet (f. 1896). Jentene er

onnehjelp.

Bildet er trolig tatt av en omreisende fotograf.

Det er utlånt fra Harold Longlee (Harald

Langli/ Langlia), hvis foreldre emigrerte til

Castana, Iowa i Amerika.

Her ser vi også Maren og Casper, men sønne-

sønnen er retusjert bort, og jentene til høyre er

utenfor bilderammen. Kopien stammer fra

Johan Borgersen på Bjørkelangen. Kanskje har

noen ønsket å ha et bilde bare av ekteparet?

TIL BYEN MED KU, CA. 1895

Kristen Skullerud (1857-1911) drev Nordre

Skullerud gård i Søndre Høland. Det var skyss-

stasjon på gården, og en fotograf som tok inn

der, knipset ham før han la ut mot hovedstaden

Christiania. Dyra gikk den gangen ute i skauen,

og var kortere og sterkere i bena enn vanlig er i

dag. Sannsynligvis gikk Kristen til Fetsund, og

tok toget resten av veien, for dette var før den

smalsporte Hølandsbanens tid. Låven som vi

ser, er senere revet, og Kristens hustru Maren f.

Kragtorp døde året før ham, 68 år gammel.

innmat_1/05 06.06.05 12:03 Side 15

[16] [tilt] nr. 1 2005

HØYONN PÅ FJELLBO, 1919

På slåmaskinen ser vi Johan Sørlie, til høyre

ved såten Kristofer Fjellbo. Bildet er utlånt av

Gunnar Hagen, Fosser. Fotograf var utvilsomt

Otto Strømberg.

HØLENDING I GARVERLÆRE, CA. 1875

Milian Zypriansen Sandem (nr. 3 fra venstre)

var garversvenn i utlandet etter å ha gått i lære

hjemme. Her er han trolig i Danmark; han var

også i Tyskland. Her står han med falsekniv ved

falsebukken, hvor huden ble renskrapet på kjøtt-

siden. Skinnet ble holdt fast med magen, og

huden ble høvlet ren. Mannen til høyre holder

kanskje et bråkeredskap (for strekking av skin-

net). I midten er det nok garvereieren som sitter,

med et ubehandlet skinn. Milian Zyrpriansen

drev på Haukebøl, Ringstad og Kingsrud. Han

var aktivt med i ligningsnemnd, skolestyre og

herredsstyre, han var en ivrig talsmann for

Urskog-Hølandsbanen, og interessert i folke-

minne. Innføringen av Nordahl Rolfsens lese-

bok i skolen lå ham på hjertet. Milian var en

humørfylt og vennesæl mann. Han var født i

1849 og døde i 1938.

SLAKTEOPPKJØPERE, CA. 1880

Kjøpskålen er påbegynt; det er Simen

Anderssen Ringstad fra N. Høland som er i

hovedstaden og har solgt slakt. Han sitter med

lys skalk og pipe som nr. 3 fra venstre, muli-

gens fulgt av et par naboer. Simen hadde

Klava gård, og kjøpte senere også Rakstad,

hvor det i gammel tid var skyss-stasjon og

ølsalg; Mørk drev her senere. Men Simen fikk

problemer, og måtte selge unna.

Sammen med sin annen kone og deres barn

dro han over til Amerika rundt begynnelsen av

1890-årene. Ca. 1912-13 var noen av barna

tilbake en tur for å besøke barndomshjemmet

ved Fosser. Etterkommere bor på vestkysten.

Fotograf: P. Hansen, Christiania.

innmat_1/05 06.06.05 12:03 Side 16

[17][tilt] nr. 1 2005

KONG HAAKON VII PÅ BJØRKELANGEN,

28/6-1909

Dette bildet ble etterlyst i lokalavisen, og fotografens

sønn meldte fra om at han hadde bildet i et album.

På sin reise gjennom distriktet hilser Kongen på sko-

lebarn, unge og gamle på Bjørkelangen stasjon, hvor

han fikk blomster av driftsbestyrer Hagen Westbyes

datter Hjørdis, og datteren til doktor P.R. Waage,

Margrethe (senere g. Løken). Sola skinte, og festko-

mitéen hadde pyntet stasjonen fint. Marineoffiseren

som følger Kongen er i følge Slottet vakthavende

adjutant, marinekaptein v. Krogh, som tjenestgjorde

hos Kongen fra 22/12-06 til 30/09-09. Mannen i

bakgrunnen med skalk er sannsynligvis kabinettse-

kretær Hans A. M. Grønvold, som var i stillingen fra

1905 til 1926. Foran ham med ryggen til står sann-

synligvis amtmann Furu. Blant kjente Bjørkelangen-

fjes skimtes Jørgen Kjernemoen, i mørk dress t.v.

over hatten til den venstre småjenta i forgrunnen.

Været holdt fram til den storslåtte frokosten på

Fosser gård, da et kraftig tordenvær gikk over dis-

triktet. I mellomtiden gikk døra til kongevognen i

vranglås. Johan Ofrim var blant dem som fikk brutt

den opp igjen. Kongen ble også fotografert på

Skulerud. I 1916 besøkte han Søndre Høland i for-

bindelse med en militærmanøver, og er fotografert på

Østby gård, hvor han overnattet. Fotograf 1909:

Ivar Nordbye, Lierfoss.

TO VEIARBEIDERE, CA. 1920

Det er Andreas Solum og Harald Åsheim

(Hemnes) vi ser her. Slike arbeidslivsbilder er

ganske sjeldne. Bildeutlån Arne Åsheim,

Hemnes.

JERPEN, NORD-BERGERSÆTHRA,

CA. 1910

Dette stemningsfulle bildet som er tatt øst for

Ulviksjøen viser i båten Andreas Halvorsen

Svarverud og Ellen Marie Amundsdatter

Morttjernsengen. De kom til Sæthra i 1898 og

eide stedet fram til 1914, da de leverte det til

dattersønnen Kristian Sæther.

innmat_1/05 06.06.05 12:03 Side 17

[18] [tilt] nr. 1 2005

GLEMMY AWARDS– en strålende elevproduksjon

«– latter, glitter og stas, samt en stor dose ungdommelig talent og kreativitet,var ingrediensene under årets Glemmy Awards 2005. Elevene fra Glemmenimponerte representanter fra mediene, kjendiser og berømte regissører.»

Fredrikstad Blad

Av Rolf B. Gundersen (tekst og foto)

Stemningen var ladet og forventingenestore da programlederne MathiasBergersen og Adrian Øhrn Johansenkunne ønske velkommen til «GlemmyAwards 2005». Akkompagnert av TorIvar Andreassen og hans elever fraMusikk, Dans og Drama slo de rasktan tonen og opprettet en fin og nærkontakt med publikum. Siden arrange-mentet foregikk på «Røde Mølle», varselvsagt tema for dans, sang ogmusikk «Moulin Rouge».

Spenningen var til å ta og føle påetter hvert som de nominerte arbei-dene ble presentert. Og det var så myebra at det var umulig å tippe ellerforutsi noe som helst. Som P-4 ankerog radiokjendis Tor Andersen uttalte:– Alt jeg har hørt kan gå direkte påradio. Litt av en attest til 16-18åringer! Eller en to siders attest fraHarald Zwart om hva en vinnerhadde prestert og hva man kunne for-vente av ham i framtida.

En etter en kom de fram, hørtebegrunnelsen fra juryen og mottoksine troféer og framførte sine takke-taler akkurat slik vi hører fra LAunder Oscar- og Grammy-utdelingene.Like stivpyntet og flotte var de også.Jøss, vi klyper oss i armen og sier tiloss selv: – Er det virkelig våre elever ?Akkurat slik vi gjør når vi møter noenutenfor det vante miljø. Det hele bun-det sammen med mer sang, dans ogmusikk og midt i forestillingen eninnlagt pause. Da ble det servertcanapéer og forfriskninger av

næringsmiddelseksjonen. Et helt litemåltid på brett à la maler-pallett. Hvaellers – på «Moulin Rouge»?

Når alle hadde fått sitt og blittbehørig hyllet, kom en fakkelstafett àla OL inn på podiet. Den ble overrakttil neste års avgangselever med ensymbolsk oppfordring om å bringetradisjonen videre. «Glemmy Awards»har funnet en form og et innhold somdet er vel verd å ta vare på.

Når rektor hadde uttrykt sin begeist-ring, takket de involverte og overrakthilsner, kunne han gå ned fra podiet i vissheten om at dette arrangementetføyer seg inn i rekken av byens mangekulturaktiviteter.

Det var ingen hvem som helstarrangementskomitéen kunne varteopp med av jurymedlemmer: HaraldZwart, Bjørn Nagel, Erling Omvik,Audhild Gregoriusdotter Rotevatn,Tor Andersen, Thore Hansen, Ulf M.Davidsen, Arild Sønstrød med flere.Det var med andre ord kompetanse påhøyeste plan som var samlet på ettbrett. Det i seg selv skulle være engaranti for at troféene havnet der deskulle i den jevne konkurransen.

Idéen om lage et arrangement derelevarbeider fra Medier ogKommunikasjon både ble presentertog samtidig konkurrerte mot hveran-dre, ble unnfanget i avgangsklassene ifjor. I det siste skoleåret har de enlengre periode med fordypning i etemne, og to elever tente på idéen somfaglærer Eivind Ole Olsen hadde medseg fra sin studietid i Bergen. Det bleen dundrende suksess med et feiende

show, mye moro og bred medieomtale.Det var det, trodde mange. Ingentorde vel ta den utfordringen igjen.

Å jo da ! Her var det ingen feiginger.Avgangselevene tok stafettpinnen ogsatte i gang med det mål for øyet: minstå kopiere bedriften fra i fjor. Og dennegangen var de flere til å dra lasset. Fordet ligger et betydelig arbeid bak pro-sjektet som fra ende til annen er elev-styrt og understøttet av faglærer ErikRyr som mentor og avdelingsinspektørGrethe Wang-Erlandsen som har styrtøkonomien. Man kan godt forestille seghvilket apparat som er i sving for åskaffe sponsorer, innhente utstyr ogeffekter, trykke program og invitasjo-ner, skaffe ekstern hjelp, leie lokale osv.Det har elementer av reell virksomhet iplanlegging og gjennomføring.

Det har også stor grad av tverr-faglighet i seg. Selv om arrange-mentskomitéen har styrt det hele og trukket i trådene, hadde de ikkegreidd å gjennomføre denne vel-lykkede forestillingen uten hjelp fraandre avdelinger ved skolen. Utfor-mingen av troféet er et resultat av enkonkurranse på Reklame, Illustrasjonog Design og er produsert avMekanisk avdeling. Tekstil og Designhar sydd «Unions»-kostymene til pro-gramlederne. Frisør har sminket, styletog lagt frisyrene, og alltid nærværendeNæringsmiddelseksjon sørget forsmektende traktement slik seg hør ogbør ved en sådan anledning. Som enlokal skoleleder uttrykte det: – Hvakan vel vi stille opp mot dette. Derekan jo by på alt – fra egne rekker!

innmat_1/05 06.06.05 12:03 Side 18

innmat_1/05 06.06.05 12:03 Side 19

[tilt

]panorering

[20] [tilt] nr. 1 2005

&

Den digitale kinoprosjek-tøren 4K ble lansert underfilmfestivalen i Trondheim.Sonys maskin har fire gangerså høy oppløsning som 2K,det vil si 4000 pikslerhorisontalt. Kinotekniskdirektør i Film & Kino, RolvGjestland, uttaler til«Rushprint» at 4K ikke ergodkjent for å vise

Hollywood-film ennå. Detdreier seg om en prototypsom ikke er tilstrekkeligsikkerhetsklarert, og manhar ikke annet enn demon-strasjonsmateriale å vise påden. Store investeringer kre-ver sikkerhet om fremtiden,utstyret må holde noen år.Derfor er det vanskelig å sinår 4K vil bli aktuell. Norge

er for lite til parallell drift avulike systemer.

Digital drift vil imidlertidby på mange fordeler.Kinoen kan programmeresspesielt for dens eget pub-likum, og små kinoer vil fåfilmene tidlig. Gjestland spårat noe vil skje innen fem år.Til det skjer vil Norge satsepå 2K.

NÅ SKAL DU HØRE…En brosjyre om hvordanPjotr Sapegins film ble til,er utarbeidet av Skolefilm-utvalget i samarbeid medORO FILM AS. Tilsendesfra: [email protected]

REDAKTØRPLAKATENRedaktørplakaten ermodernisert, og er nåmedienøytral. (Kilde:Dagens Medier 14/04).

E-KINO ER UNDER UTVIKLING

RADIONYTTMediehuset Fredrikstad Blad har kjøptRadio 3 Sarpsborg. I tillegg eier avisenRadio Fredrikstad og Radio Moss, ogutgir SarpsborgAvisa. Dermed dekkermediehuset hele Østfold. RomsdalsBudstikke har kjøpt Molde-baserte1FM, og Tidens Krav har overtattKristiansund-radioen 1FM (Kilde:«På lufta» 5/04). Romsdals Budstikkesredaktør, Arnt Sommerlund, ser ikkebort fra at RB også vil søke lokal-TV-konsesjon ved utgangen av 2006. Likefør jul kjøpte Østlendingen seg opp

i lokalradioen P5 Solungen. (Kilde: Dagens Medier 2/05).

12 % av den norske befolkningenhører på webradio i løpet av en måned,og 3 % lytter daglig, viser en under-søkelse fra TNS Gallup/Red Measure.Radio 1 Oslo gjør det spesielt bra påen annenplass, med 29 700 registrertebrukere i uke 43. NRK P1 er størst,med 31 100 brukere. Weblyttingen er doblet fra tidligere måling, melder«På lufta» 6/04.

MOTTAKERPLAKATENMed støtte bl.a. fra Medietilsynet og Fritt Ord ble ungdommer mellom 18 og 31 år utfordret til å utarbeide enplakat for mottakerne – i tråd med Vær Varsom-plakaten og redaktør-plakaten. Målet var mer bevisstemediebrukere. Informasjonskontoret for

folkehøgskolen sto sentralt i arrange-mentet, som resulterte i at plakaten blepresentert og overlevert kulturministerValgerd Svarstad Haugland og generalsekretær i NorskPresseforbund, Edgar Kokkvold. (Kilde: «På bølgelengde» 2/05).

ny JOURNALIST-UTDANNING ibergenI høst åpner Universitetet iBergen studier i praktisk orien-tert journalistikk. Fagansvarliger medieprofessor Martin Eideved Institutt for informasjons-og medievitenskap. Han sier atdet er en stor fordel i konver-gensens tidsalder at instituttetkombinerer både teknologiskinformasjonskompetanse ogmedie- og kulturkunnskap.Studiet blir treårig. (Kilde: Dagens Medier 2/05).

innmat_1/05 06.06.05 12:03 Side 20

[21][tilt] nr. 1 2005

MEDIETILSYNET NEDSETTERARBEIDSGRUPPE FOR DABPå oppdrag fra Kultur- og kirkedepartementet har Medietilsynet nedsatt en egen arbeids-gruppe for digital radio (DAB) i Norge. Formålet med gruppen er å identifisere eventuelletiltak som på sikt kan legge til rette for overgangen fra analog til digital radio (DAB) i Norge.

Utviklingen av DAB er et ansvar for markedsaktørene selv, og myndighetenes rolle er primært av tilretteleggende karakter.Gruppen ledes av avdelingsdirektør Lars Winsvold, Medietilsynet.

De øvrige deltagere er: Oddvar Kirkbakk og Øyving Vasaasen, NRKRolf Møkleby, NorkringErik Andersen, EE-bransjenHans Petter Danielsen, P4Geir H. Malmnes, Kanal 24Alf Lande, Kanal 2 DigitalHerman Skretting, Norsk lokalradioforbundDag Løvdal, Medietilsynet

Sekretariat og analyse ivaretas av Line Langnes og Trygve Panhoff, Medietilsynet.Arbeidsgruppen skal bl.a. vurdere aktørenes rammevilkår, utarbeide forslag til tiltak somkan fremme utviklingen av DAB og utarbeide forslag til modell for fordeling av kapasiteti de regionale DAB-blokkene og det planlagte frekvensområdet i L-båndet.Arbeidsgruppen skal bl.a. vurdere aktørenes rammevilkår, utarbeide forslag til tiltak somkan fremme utviklingen av DAB og utarbeide forslag til modell for fordeling av kapasiteti de regionale DAB-blokkene og det planlagte frekvensområdet i L-båndet.

Gruppen hadde sitt første møte 14. mars og har frist til 1. oktober i år med å ferdigstillerapporten.

AVISNYTTUnge mennesker somblir eksponert for avisi skolemiljøet blir avis-lesere i dobbelt så storgrad som dem som ikkeblir det, viser en under-søkelse gjennomført i USA på oppdrag avNewspaper Associationof America Foundation.Unge voksne mellom 18 og 34 år ble spurt. I Norge er mellom 100og 115 aviser hvert årmed i Avisuke-pro-sjekter. (Kilde: DagensMedier 14/04).

Det var nisjeavisene og små lokalaviser somøkte mest i 2004.Opplagsvekst-vinnerenvar Morgenbladet, fulgtav Dagens Næringsliv,Bergensavisen, VårtLand og RomerikesBlad (Kilde: DagensMedier 3/05).

Under arbeidet med Kvalitetsløftet og de nye læreplanenehar tillitsvalgte i organisasjonene Dans i Skolen,Landslaget Drama i Skolen, Kunst og design i skolen,Landslaget for medieundervisning og Landslaget fornorskundervisning vært representert i læreplanutvalgene,som ledere eller som nemndmedlemmer.

Høsten 2005 tilbyr de enkelte lagene kurs i læreplan-forståelse og faglig etterutdanning innen dans, drama,formgiving, kunst og håndverk og design, norsk ogmediefaget.

Det er sendt orientering om dette til utdanningsavdelingeni fylkeskommunene, som nå er ansvarlige for oppfølgingav Kvalitetsløftet i sin region. Kursene tilbys tilrettelagt i samarbeid med fylkets utdanningsavdeling og kan til-passes de behov som måtte foreligge.

Meld behov til utdanningsavdelingen i ditt fylke!

KURS I LÆREPLANFORSTÅELSE& FAGLIG ETTERUTDANNING

innmat_1/05 06.06.05 12:03 Side 21

«brått evig»:

M&K-ELEVER I KORTFILM TIL FESTIVALER

[22] [tilt] nr. 1 2005

Michael Hopstock er lærer i Medier & Kommunikasjon vedOppegård videregående skole.For et drøyt år siden hadde hanidé, manus og regi for den 4,5 minutt lange «Brått evig»,og fikk utenom skoletid medseg tre avgangsklasse-elever han var klassestyrer for, somskuespillere. Filmen er nå tatt ut både for kortfilmfestivalen i Oberhausen i mai, og IFCT(International Festival of Cinemaand Technology), som avholdespå flere steder (Orlando, NewYork m.v.) på sommeren oghøsten.

Patrik Olaussen Einar Berbø

innmat_1/05 06.06.05 12:03 Side 22

[23][tilt] nr. 1 2005

Jonas Nicolaysen Einar Berbø og Jonas Nicolaysen

Av Trygve Panhoff

I Oberhausen er den én av fire norske bidrag.Filmen handler om å få verden i hodet: hva som

kan skje når alt raser sammen i løpet av kort tid.Tematikken er alvorlig, og filmen er et forsøk på åfå publikum til å vurdere hovedpersonen selv. Erhan ansvarlig, eller må det bare bli slik?

En kald lørdags formiddag stilte teamet på Frognerstasjon i Sørum. Stasjonen er stengt, men de somleier der lot den noe forfrosne gjengen bruke ven-terommet. Opptakene gikk greitt. Men midt i enpause kom plutselig et arbeidstog kjørende forbi:dette, tenkte de, kunne vært en flott scene som ikkevar planlagt. Så viste det seg at kamera hadde ståttpå. Toget kom med i filmen.

Det ble skutt en del ekstra reaksjonsbilder somviste seg å være bra å ha. Noen bilder ble også byt-tet om under redigeringen. «En kan ikke gjentanok», sier Hopstock til [tilt], «hvor viktig det er åha godt med innklippings- og miljøbilder, og ha enklar innspillingsplan.

En kan redde nesten alt på en god lydlegging. Settav nok tid til den», understreker Hopstock: «det erkanskje den viktigste delen av jobben. Ofte får enfor liten tid i denne fasen.»

Filmen er tatt opp digitalt, og er tekstet på engelsk.Som skuespillere ser vi Einar Berbø (hovedrolle),Jonas Nicolaysen og Patrik Olaussen. Foto og klipper ved Vegard Aase.

På Manglerud vg. skole har lærer MereteJørgensen brukt filmen som analyseoppgave. Toelever i tredje klasse i år, Magnar Skjervøy og TrulsNielsen har laget en remake etter manuskriptet, menuten å ha sett filmen.

[tilt]: «Medier & Kommunikasjon» er et velegnetfag for å få til et slikt prosjekt? Hva synes du omforslagene om nedskjæringer i det svært populærefaget?

Hopstock: «Vi får håpe det ikke går så ille. Det eralfa og omega å ha et fag som gir studiekompetanseog har et bredt medieinnhold».

innmat_1/05 06.06.05 12:03 Side 23

innmat_1/05 06.06.05 12:03 Side 24

• Synes du at det som erfarne databrukere

kaller «enkelt» slett ikke er så enkelt, men

derimot ganske vanskelig?

• Vil du lære å arbeide med tekst-

behandling og enkle rutiner på en

datamaskin?

FamiliePC-boka er skrevet av

Svein-Ivar Fors på et dagligdags språk,

tilpasset den uerfarne databruker, uten

unødig bruk av vanskelige datauttrykk.

Lær deg • Windows • Tekstbehandling •

Regneark • Mange nyttige PC-tips!

• Bruk PC’en til å skrive brev, gjøre

forandringer i tekster, skrive feilfritt

nesten bestandig, kopiere datafiler,

føre regnskap og holde orden på

dokumenter.

Lær deg også• Internett • E-post • Database •

Bildebehandling

• Bruk PC’en din til å betale

regninger over internett, sende

og motta e-post, lage ditt eget

kartoteksystem i PC’en og

se dine egne bilder på PC-

skjermen.

– og litt av hvert ellers!

Svein-Ivar Fors

FaFamilie milie PCPC--bokaboka Enkel

begynnerbok for PC-brukere

150,-

Enkel begynnerbok for PC-brukere

Bestill FamiliePC-boka frawww.fors.no

postboks 323, 1372 ASKERTelefon 66 75 99 75. E-post: [email protected]

Pris kr 150,- inkl. porto

innmat_1/05 06.06.05 12:04 Side 25

Moving Image– i bevegelse

Av Anne-Lise Aakervik

Mobilt videoverksted, seminar for lærere, samarbeidmed svenske elever og lærere samt internasjonalkvinnefilmfestival er noen av prosjektene somMoving Image i Trondheim jobber med. Læremidlerinnen animasjon og mediefag er også noe de todriftige gründerne sysler med.

Bak selskapet står Marit Bakken og HerbjørgClifford. Begge to med hovedfag i filmvitenskap,lektorjobber, samt andre konsulentjobber i praksis-baggen. Men det var ikke nok.

– Det startet vel med at vi ønsket å jobbe med noevi faktisk var utdannet til og likte, sier MaritBakken. Det var ikke all verden med jobber å søkepå, og vi endte opp med halvgode løsninger.

– Vi hadde snakket om å gjøre noe sammen før, og visste at det måtte bli noe innen film og medier,fortsetter Herbjørg Clifford. Så da Marit ringte fraredigeringsrommet i Nord-Norge og sa; nå gjør videt, var vi i gang!

Det var høsten 1997 og Moving ImageKompetansesenter for film og video var en realitet. De søkte, og fikk, 150 000 kroner i etablererstøtte,og lyttet til gode råd fra erfarne etablerere og råd-givere. – Vi ble kvotert inn, fordi 40 % av støtten på den tiden skulle gå til kvinner. Men det var ikkealltid at folk forsto hva vi ville drive med. Hvorforproduserer dere ikke fiskesluker, da vet vi i detminste hva det er, sukket saksbehandleren våroppgitt. I mars 1998 var de etablert i egne kontor-lokaler.

Ungdom og medierI dag er det ikke mange som tviler på hva MovingImage driver med. Virksomheten kan deles inn i firekategorier: nettverksbygging, undervisnings- ogkursvirksomhet, prosjektarbeid og produksjon avfilm både på oppdrag og som de utvikler selv.Spesialområdet er oppdragsproduksjon relatert tilbarn og unge. – Det er ikke mange som prioritererfilmfaget, og kommuner satser lite på filmfaget iskolene.

– Men vi var også klare fra starten at vi ønsket å

få til et Midt Norsk Filmsenter, den jobben har gåttparallelt med det andre, sier Herbjørg Clifford.

– I starten var skoleverket målgruppa vår, men vioppdaget fort at der var det lite penger å hente iskolene, for de har dårlig råd. Etter hvert skjønte viat kunsten var å hente penger sentralt og lage noesom vi tilbyr skolene, forklarer Marit Bakken.

Norsk filminstitutt har finansiert flere kursoppleggmed levende bilder som tema, som har vært rettetmot skolene, både elever og lærere. – Og da har vimerket interessen.

– Vi har også hatt et godt samarbeid medTrondheim kino i forbindelse med skolefilm-sat-singen deres, og holdt lærerkurs og konferanser iden forbindelse, blant annet en norsk og en nordiskkonferanse om barn, unge og audiovisuelle medier.

Nettverksbevisst– Vi visste fra dag én at nettverk var viktig, ogsamme året som vi startet Moving Image var vi medå etablere Nettverk Trollgarn. Våren 1999 bevilgetNorges Forskningsråd 2,4 millioner kroner tilutvikling av nettverkssamarbeidet med vekt på nyteknologi over geografiske avstander. Nettverket eren sammenslutning av fire film- og medieprodusen-ter i Trøndelag, og er en base for produktutvikling,kompetanseheving og samproduksjon av film-,video- og multimedia. Og hvor hovedvekten harvært kulturrelaterte prosjekter.

Trollgarn samarbeider også med FilmpoolJämtland som holder til i Østersund, i Sverige. Detteer et ressurssenter for filmarbeidere i denne regio-nen. Sammen har de dannet Mitt-Nordisk film-forum. – Gjennom dette samarbeidet har vi også fåtttilgang til Interreg midler og har gått i gang medflere store prosjekter. Et av de siste kalles STEPS –våre foretellinger. Der ungdom fra Jämtland ogTrøndelag utforsker egne fortellinger og skapervirk-somhet. De produserer film, foto og er både doku-mentariske og kunstneriske. Verkstedet reiser rundt i åtte kommuner i Jämtland/Trøndelag og blir enuke på hvert sted. Samarbeidet omfatter bådekunst/kulturinstitusjoner og frie kunstutøvere isamarbeid med en skole og en klasse som får besøkfra svenske elever. I en uke jobber de sammen.

[26] [tilt] nr. 1 2005

Med is i magen og gode ideer har Moving Image blitt en kreativaktør innen film og video relatert til barn og unge.

innmat_1/05 06.06.05 12:04 Side 26

– STEPS inneholder alle de tingene vi ønsker å jobbe med, her er politikk, mediepedagogikk og tverrfaglig samarbeid, sier Herbjørg.

Utfyller hverandreSamarbeidet dem i mellom er det ingenting å si på.Sammen er de svært gode til å skrive søknader, det eren nødvendighet om du skal få til noe. – Vi er like,men også forskjellige, sier Marit. – Mens jeg er merforsiktig, ser begrensninger og liker å ha kontroll, erHerbjørg den visjonære, som kommer med de storeideene. – Vi er aldri uenige på det faglige og har værtvårt område. Personlige egenskaper er viktig, og manmå tørre for å bli god. Våg å tenke store budsjetter.–Men vi ble jo litt sjokkerte da vi satt der med 2,5millioner i hendene til å bygge nettverk for, innrøm-mer Marit. Men de klarte det også.

–Vi forstår hverandre godt og har lært hverandre å kjenne, og vi har iallfall én ting felles; vi gir ossikke så lett, slår Herbjørg fast.

Og det må til. For hvem andre kunne ha dratt i gang en internasjonal kvinnefestival langt utenforstorbyen i Nord-Trøndelag? Femmina InternasjonaleFilmfestival gikk av stabelen i Verdal november 2004.

– Vi har vært heldige helt fra starten av, alle pro-sjektene vi har satset på har gått bra. Men så har viogså lært oss å ha is i magen. Vi jobber prosjekt-basert, og må ha mange baller i lufta, samt tenkeminst tre år frem i tid. Vi liker det, men faren for å få en materialtretthet i idé- sentereter jo absolutt tilstede, sier Marit og Herbjørg.

Noen Moving Image prosjekter:• Video: Med og uten filter: Om unges fascinasjon

med voldsfilm.• Mobilt Videoverksted; kurs for barn/unge/lærere

i praktisk videoproduksjon.• Seminar for lærere i grunnskolen; filmforståelse,

animasjon, filmhistorie bl.a• Arrangør av norsk og nordisk konferanse om

barn, unge og audiovisuelle medier• Femmina: internasjonal Filmfestival• Sammen med Nettverk Trollgarn: • Forprosjekt Midt Norsk Filmsenter: tilrettelegge

for etablering av MNF• Nettsted for mediefag i grunnskolen• Animobilia; håndbok i animasjon

Prosjekter i Midt Nordisk Filmforum: • STEPS – våre foretellinger.• Film Comission Jämtland/Trøndelag.• Mobilt videoverksted: Knytta til den kulturelle

skolesekken.• Se & Les: som skal gi barn og unge gode lese

og filmopplevelser.

[27][tilt] nr. 1 2005

Anne-Lise Aakervik er frilansjournalist bosatt i Trondheim. Hun har hovedfag i massekommu-nikasjon og kulturformidling fra Universitetet i Bergen, og skriver mest om kultur, forskning og litt om fritidslivets gleder.

Marit Bakken (tv) og

Herbjørg Clifford har

med Moving Image,

Kunnskapssenter for

film og video skapt

noe unikt i midtnorsk

sammenheng.

Foto: Anne Lise

Aakervik

Videoen Med og uten

filter er et produkt fra

Moving Image som

setter fokus på barns

fascinasjon og opple-

velser av voldsfilm.

innmat_1/05 06.06.05 12:04 Side 27

Norsk animasjonsfilm før krigenGunnar Strøm (førsteamanuensis påMediefag ved Høgskulen i Volda) holder på med doktorgradsprosjektet Caricatures,Commercials and Color Symphonies.A Comparative History of the AnimatedFilm in Norway before 1940.

Prosjektet tar for seg produksjonen avnorske animasjonsfilmer før krigen. Forhol-dene i Norge sammenlignes med både USAog Europa, og spesielt fokuserer han på sam-menligning og samarbeid med andre skandi-naviske land og Tyskland, Tsjekkoslovakiaog Nederland.

I siste utgave av nettidsskriftet frames per second magazine (www.fpsmagazine.com)har Strøm skrevet artikkelen How Swede ItIs…and Danish and Norwegian, om skandi-navisk animasjonsdokumentar.

Digitale medier i hverdagen Barbara Gentikow er professor på Instituttfor informasjons- og medievitenskap vedUniversitetet i Bergen. Hun leder prosjektetNye medier som kulturteknikker og som forafor kommunikativ handling.

Målet med prosjektet er å kartleggebruksverdien av digitale medier, som digital-TV og -radio, i konkrete, hverdagslige situa-sjoner. Forskerne ønsker å finne ut av hvor-dan nye medier fungerer som plattform forkommunikativ handling og med dette er medpå å prege kultur- og samfunnsutviklingen.Prosjektet konsentrerer seg om digitaliserin-gen av fjernsyn og radio, og deres konver-genser med PC og mobiltelefon.

Prosjektet har fire delprosjekter:• Barbara Gentikow:

Hva skjer med fjernsynspublikum?• Lars Nyre:

Nye opplevelser i lyd• Doktorgradsstipend:

Nye produksjonsformer for radio, fjernsyn og internett

• Sverre Liestøl og Erling Sivertsen: Prototyper for kringkasting

Les mer om prosjektet og publikasjoner påhttp://www.kulturteknikker.hivolda.no/

LitteraturOm politisk animasjonsfilmAjanovic, Midhat: När utopin blevmardröm. Om en animerad film som ifråga-satte «det socialistiska systemet».Humanistdag-boken/Göteborgs universitetnr. 17, 2004, Vision og verklighet, ISSN1400-4496. Tilgjengelig på internett:http://hum.gu.se/forskning/humanistdag-bocker/humanistdagboken_17/s023_028.pdf

TV-animasjon von Feilitzen, Cecilia: Mer tecknat...?: animerade TV-program – marknad, utbud,barn, föräldrar, Stockholm, Våldsskildrings-rådet, 2004, 247 p., (Kulturdepartementet,Våldsskildringsrådet), (Våldsskildringsrådetsskriftserie; 31), ISSN 1102-447X

TV är fortfarande det medium som barnägnar mest tid åt. Till det populära i TV-utbudet hör tecknade och animerade pro-gram. I dag är detta utbud omfattande,enbart i de fem största TV-kanalerna visascirka 35 timmar animerade program under

Aktuelle prosjekter

Nordicoms oppgave er åspre kunnskap om medie-

og kommunikasjons-forskningen i de nordiskelandene. Vi dokumenterer

forskning og utviklinginnen feltet, og arbeider forå gjøre informasjonen kjent

både i Norden, Europa ogverden for øvrig. Nordicom

er en organisasjon underNordisk ministerråd og

virksomheten utføres bådepå nordisk og nasjonalt

nivå.

Denne spalten er utarbeidetspesielt for [tilt] og medielærere.

Nordicom Norge Institutt for informasjons-

og mediekunnskap Universitetet i Bergen

Postboks 7800 5020 Bergen

Tlf.: 55 58 91 40Faks: 55 58 91 49

[email protected]

[28] [tilt] nr. 1 2005

innmat_1/05 06.06.05 12:04 Side 28

[29][tilt] nr. 1 2005

en vecka. Skriften ger en beskrivning av marknadoch inköpsrutiner för dessa samt en detaljerad analysav en veckas programutbud. I studien ingår ocksåredovisning av intervjuer med barn och föräldrar omhur de upplever «tecknat».

Om Tex Avery og Disney Pedersen, Joakim: Tex Avery & Gilles Deleuze: fraanti-Disney til anti-doxa, Trondheim, Norgesteknisk-naturvitenskapelige universitet, 2004, 86 p.,(Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet,Institutt for kunst- og medievitenskap). Note: Hovedfagsoppgave.

Skar, Merete Markeng: Disneyfisering: medieskaptvirkelighet fra Walt Disney Company, Oslo,Universitetet i Oslo, 2004, 132 p., (Universitetet iOslo, Institutt for medier og kommunikasjon), Note: Masteroppgave

Håndbok i animasjonsfilm I løpet av juni/juli kommer GAN forlag medHåndbok i animasjonsfilm av Thor Sivertsen, Marit Bakken og Herbjørg H. Clifford.

Tidsskrift om animasjonAnimagi er et svensk tidsskrift om animasjon. Les mer om tidsskriftet på www.animagi.nu

frames per second magazine er et engelskspråklignettidsskrift som finnes på www.fpsmagazine.com

Ny bok om fotografi Larsen, Peter: Album: fotografiske motiver, Oslo,Spartacus, 2004, 345 p., ISBN 82-430-0-305-3

«Jeg har valgt bare å klistre gammeldagse fotografierinn i mitt Album» skriver Peter Larsen i innled-ningen til denne boken. Med det tar han en slagsavskjed med en periode, «med forestillingene om at

Fotografiet finnes, at man kan beskrive dets vesen,dets essens». Han ser nærmere på fotografiets histo-rie – og tar for seg et utvalg bilder som har vært vik-tige for ham selv og for andre. Han analysererbildene og forteller om fotografene. Samtidig reflek-terer han rundt fotografiets framtid i digitalise-ringens tidsalder.

Reklamefoto vs. pressefoto Sivertsen, Erling: Den iscenesatte indeks. Norsk medietidsskrift 11(2004)2, pp. 146-164, ISSN 0804-8452

The article focuses on an advertisement for TineJarlsberg cheese observed in the Dagbladet magazine.Semiotic analysis indicates that there are severalaspects connected with the indexical sign that arestaged in all advertisements. The analysis was trig-gered by the play with the indexical sign. However,since the magazine also contains press photographs,the genre of photography is compared and discussedin relation to advertisement photography. The ana-lysis focuses on the reflexivity of the creators of theindex in both genres. One important argument isthat the indexical relation in the advertisementphotograph is loosened, while that of the pressphotograph is fortified. Thus, the conclusion of theanalysis is that the practice of the advertisementphotographer is free and expanding due to sophisti-cated digital techniques, while that of the photo-journalist is bound due to the same techniques and values of the journalistic institution.

Ny bok om layout Sogstad, Knut: Layout: journalistisk presentasjon, Kristiansand, IJ-forlaget, 2004, 2.rev.ed., 255 p., ISBN 82-7147-252-6

og litteratur

innmat_1/05 06.06.05 12:04 Side 29

… vi aldri har sett så mye på TV som i2004? I fjor økte seertiden igjen og vi ser nånesten 3 timer (166 minutter) på TV en gjen-nomsnittsdag. Tallene er hentet fra NorskTV-meterpanel som er utgangspunktet forTV-kanalenes offisielle seertall i Norge. (TV – Seertall årsgjennomsnitt)

... pensjonister ser mer enn dobbelt så myeTV som tenåringer? I 2004 så aldergruppen65+ på TV i 3 timer og 48 minutter en gjen-nomsnittsdag, mens 12-19-åringene brukte 1 time og 42 minutter på TV-seing. (TV –Seertall årsgjennomsnitt)

… vi hører stadig mer på radio? Både andelradio-lyttere og lyttetid økte i 2004 i følgeRadioundersøkelsen som TNS Gallup gjen-nomfører for radiokanalene. (Radio –Radioundersøkelsen).

… folk med høy utdanning lytter mindre påradio enn andre? I 2004 lyttet personer medhøyskole- eller universitetsutdanning påradio i 2 timer og 22 minutter, mens de medkun videregående skole hadde en gjennom-snittlig lyttetid på 3 timer og 3 minutter. (Se Radio – Radioundersøkelsen)

… utdanning også spiller en rolle for TV-seingen? Har du høyere utdanning ser du 45 minutter mindre på TV en gjennomsnitts-dag enn de med videregående skole. (TV –Seertall årsgjennomsnitt)

… utdanningsforskjeller spiller liten rolle forhvor mye vi leser avis hver dag? Det er kunen forskjell på 2 minutter i lesetid per dagmellom folk med høyere utdanning og desom kun har videregående skole. (Avis –Avislesing en gjennomsnittsdag)

… selv om ikke utdanning spiller noen særligrolle for hvor mye tid vi bruker på avislesinghver dag, er det klare forskjeller når detgjelder hvor mange aviser vi leser? Blant demed høyest utdanning leser 22 prosent 3 avis-er eller flere hver dag. Tilsvarende tall for per-

soner med videregående skole er 12 prosent.(Avis – Avislesing en gjennomsnittsdag)

… VGs papirutgave mistet 35 000 lesere i 2004, mens Dagbladet mistet 21 000?Samtidig økte lesertallene for nettutgavenebetydelig; VGs nettavis fikk 165 000 flerelesere, mens lesertallene for Dagbladets nett-utgave økte med 118 000. (Avis – Lesertallfor norske aviser og Daglig dekning for nett-aviser)

… Morgenbladet var avisen med størstopplagsøkning i 2004? Opplaget økte medhele 41 prosent og avisen fikk 13 000 flerelesere sammenlignet med 2003. (Avis –Opplagstall norske aviser og Lesertall fornorske aviser)

… antall klager til Pressens Faglige utvalgøkte med 46 prosent i 2004? VG,Aftenposten og Dagbladet var de avisene fikkflest klager. Av de 267 klagene som kom innførte bare 27 prosent til fellelse eller kritikk.(Avis – Pressens Faglige Utvalg – klager).

… medieselskapet A-pressen har kjøpt 50 %av lokalradiokjeden JærradioGruppen?JærradioGruppen har eierandeler i 18lokalradioer rundt om i hele landet. Eier-andelene i disse kommer i tillegg til de 5lokalradioene A-pressen har interesser i frafør.

… selskapet som eier TVNorge,Scandinavian Broadcasting System (SBS), harkjøpt opp lokalradiokjedene Radio 1 og theVoice? SBS er et amerikansk selskap som eieren rekke radio- og TV-stasjoner i Norden og resten av Europa. Selskapet har i tilleggnettopp kjøpt opp betal-TV-kanalene Canal+.

Du kan lese mer om de store medie-selskapenes interesse for lokalradio i medienorges nyhetsbrev mediefakta sompubliseres i månedsskiftet april/mai.Abonnement på nyhetsbrevet kan tegnes pånettsidene: www.medienorge.uib.no

Du finner denne og annenmediestatistikk på

medienorges nettsider:www.medienorge.uib. Gå inn

på «Søk etter statistikk» påmenyen, velg mediet du vil

ha informasjon om og du fåropp en oversikt over tall og

fakta som du kan klikke degvidere inn på. medienorge ble

etablert av Kulturdeparte-mentet i 1994 og er en infor-masjonssentral for fakta om

norske massemedier. Gjen-nom ti år har vi samlet inn etomfattende datamateriale fra

ulike bransjeorganisasjoner,private selskaper, offentlige

institusjoner og andre kilder.Materialet publiseres først ogfremst på Internett, men også

i bokform og i nyhetsbrevet«mediefakta».

Denne spalten er utarbeidetspesielt for [tilt] og medielærere.

medienorgeInstitutt for informasjons-

og medievitenskap Fosswinckelsgt. 6

5007 Bergen Tlf: 55 58 91 26

Faks: 55 58 91 49 [email protected]

www.medienorge.uib.no

[30] [tilt] nr. 1 2005

Visste du at ...

innmat_1/05 06.06.05 12:04 Side 30

[31]

EKSEMPEL FOR ANDREEuropeisk AWAREU konferanse om barn og elektroniske medier i Oslo

Ved Elisabeth Staksrud

SAFT-prosjektet går med dette inn i en ny fase, hvor pro-sjektets samarbeidsprofil er adoptert av både EU og detnorske nettverket. I Norge intensiveres arbeidet, og bran-sje, myndigheter og forskningsmiljøer knyttes tettere sam-men. I Europa skal alt arbeid på dette feltet nå organiseresetter mønster av SAFT. Det nye SAFT-prosjektet begynnernå opplæringen av alle disse landene.

«Den norske regjeringen vektlegger viktigheten av dialogmellom alle involverte. Trygg bruk av elektroniske mediermå være et felles ansvar for både foreldre, lærere, bransjeog offentlige organer. Samarbeid er essensielt, og det harSAFT fått til», uttalte kultur- og kirkeminister SvarstadHaugland.

Jørgen Kirksæther ga en innføring i dataspill, og det varinnlegg ved Susanne Boe (Medierådet i Danmark), samtforelesninger om journalistikk og kringkasting (Kjell TerjeRingdal) med avsluttende gruppearbeid.

Dagen før ble de fleste deltakerne ønsket velkommen avdirektør Tom Thoresen i Medietilsynet i Oslo, hvor de fikkprøve ut dataspill og lytte til en innføring i filmvurderingerved filmsakkyndig Trygve Panhoff.

På lørdag var det ekskursjon til Telenor, med fremtidsvyerved Fujitsu Siemens.

Vil «glemme» porno og voldGjennom den store SAFT-kartleggingen i 2003-2004 bledet klart at foreldre bekymrer seg over at barn kan sepornografi på Internett. Ser man på barnas faktiske bruk,er det andre områder som utmerker seg som mer proble-matiske. «SAFT viser at barns bruk av porno på nettet ermeget begrenset. Stort sett dreier det seg om gutter i

tenårene og barn som taster feil når de søker etter infor-masjon», sier leder for SAFT-prosjektet, Elisabeth Staksrudi Medietilsynet. «Vi ønsker å få fokuset bort fra redselenfor porno og over på temaer som kildekritikk og person-vern.»

Tallene fra SAFT viser blant annet at halvparten av allenorske barn tror at all informasjon de finner på Internetter sann. Villigheten til å legge ut personlig informasjonsom navn og bilder er også stor. «Vi ser med bekymring påden økende trenden med å legge ut private bilder på kom-mersielle nettsteder, og vil arbeide for en felles europeiskkampanje som lærer barn og unge personvern og kildekri-tikk», sier Staksrud.

Fokus på medietrening og dataspill«På dette første seminaret valgte vi å vektlegge informasjonom dataspill og praktisk medietrening», sier Staksrud.«Alle fikk sjansen til å prøve seg foran kamera, mens pro-fesjonelle journalister gjorde intervjuer. Mediene er en vik-tig kanal for oss som skal drive opplysningsarbeid, derforer det viktig å trene på dette», fortsetter hun.

Også dataspill ble testet og snakket om. «Mange testetdataspill for første gang – og fikk sjansen til å opplevehvor morsomt det kan være – også for voksne.»

Fakta om SAFT i EuropaDet europeiske tiltaket vil videreføre SAFT-prosjektet fortrygg bruk av Internett for barn og unge. Det nye prosjek-tet støttes av EUs handlingsplan for sikrere bruk avInternett (Safer Internet Action Plan) med 340 000 Euro(ca. 2,9 millioner kroner). I tillegg bidrar Medietilsynetmed tilsvarende midler, slik at totalbudsjettet er på ca. 5,7millioner norske kroner.

[tilt] nr. 1 2005

Torsdag 17. februar møttes representanter fra 14 EU-land i Norge for å lære om trygg bruk av elektroniske medier. Konferansen, som er endel av SAFT-prosjektet ved Medietilsynet, ble åpnet av statsråd Valgerd Svarstad Haugland.

norske barn

innmat_1/05 06.06.05 12:04 Side 31

Amandus

[32] [tilt] nr. 1 2005

Showet

Smakebiter Bildet fra venstre: Amandusjuryen 2005. Fra v. Anne Hoff, Jens Uwe Korten,

Andreas Dreyer, Inger Helene Eidsaa, Jeppe Riegels

og Marthe Sophie L. Eide. Foto TP.

Bilde nr. 2 fra venstre: Programlederne Kjersti Gullvåg og Truls Pedersen.

Bilde nr. 3 fra venstre: Utdeler av manusprisen, kulturminister

Valgerd Svarstad Haugland.

Bilde nr. 4 fra venstre: Utdeler av animasjonsprisen, Pjotr Sapegin.

innmat_1/05 06.06.05 12:04 Side 32

Programlederne Truls Pedersen og Kjersti Gullvåg (kjent fraPysjpopbaluba, NRK) gjorde en finog stilig innsats. 366 filmer var meldtinn til konkurransen.

Essayklassen ble vunnet av CamillaLothe («Gullfisken»). Essayklassenble karakterisert som «filmer somtør». Filmskaperne syntes det varbåde skummelt, kjekt og overras-kende å vinne, og de kunne berette atfisken Ivan fortsatt er i live.Dokumentarregissøren Margreth Olinvar prisutdeler.

«Anything is possible» ble fremførtav Maria Haukås Storeng.

Beste juniorfilm: Simon Barmann-Jensen (13) fra Oteren med filmen«Supersau» fikk sin pris av de ungeskuespillerne fra «Venner for livet»,Magnus Solhaug og Sunnaina Jassal,som hadde trivdes under filminn-spillingen. Filmskaperen ga en takk tillego; det var der det startet. Videretakket han faren for klippehjelp ogWarner for bruk av Indiana Jones-musikken. «Jeg hadde ikke trodddet», uttalte Simon: «De andre blirvel litt misunnelige, antakelig».

Erlend og Steinjo sendte hilsen tilshowet på storskjerm.

Manusprisen ble utdelt av kultur-minister Valgerd Svarstad Haugland,som understreket at det var fint å se

hva barn og unge lager i dag: Vi måsatse på barn og ungdom, språk ogkultur, mente hun, og la til at filmikke bare er underholdning. Det varStatens Veivesen som i samarbeidmed Amandus ga pris til «Ta en titt ispeilet» (om trafikksikkerhet).Veivesenet var representert i salen vedSidsel og Bjørn Sandelien. Vinnerensyntes det var morsomt å se manusetbli til film. Alt blir lenger på film ennen tror, var hennes erfaring.Tungtvann, Jaaa9 og OnkelP frem-førte den fengende rap-låten «By-skilsmissebarn».

Animasjonsprisen ble utdelt av PjotrSapegin (se [tilt] nr 3/4-04), som selvhar mottatt til nå 48 priser for sinefilmer. Den gikk til Kyrill Dementjev,Jostein Aasterud, Knut Erik Lindblad,Simon Chr. Olsen for «Makt i mediaog meg» (Bærums Verk), som spesielttakket sine mødre. Filmen som varerett minutt, krevde en måneds arbeid.«Lærerne bet aldri på at den hadde etbudskap», mente de. Sapeginfremhevet at alle de nominerte var åanse som vinnere.

Gjøglerne som underholdt i showetfremførte et stuntnummer, og skue-spilleren Pia Tjelta sendte hilsen.

I forbindelse med 2005-jubiléet vardet arrangert en egen konkurranseover svenskevitser. Programlederne

fant det tankevekkende at i Danmarker svensker smartest, mens finneneselv er smartest i Finland, ogsvenskene dummest.

«Sett av naboen» ble vunnet av KariEnger Syrstad, Maria Eknes Stagrunog Sidsel Lindhagen («Svensk slaktertar pause».) De ble introdusert av desvenske nominerte, Martin Jern ogHenrik Norrton.

Så sang den norske duoenKristiania, som har slått bra an iutlandet (Hellas, USA, Spania, Brasil)«Would you be my baby?».

I klassen Fiksjon vant KimLenschow Andersen, Morten Sandøy,Adrian Kirkeby og Jørgen Klüver(«Carpe Epistola»). Prisen ble utdeltav lillehamringen Benjamin Røsler(«Mikkel» i «Hawaii, Oslo» ogOlsenbanden jr., 15). Filmskapernehadde mange felles idéer og forbildersom Kubrick, og drømte om en langspillefilm med mange søte jenter.

«The Day the Elephant Died» blefremført av Mayfiles.

«Dere gjør en livsviktig innsats»,avrundet programlederne: «Uten film– ingen kino, uten kino ingen dater –uten dater ingen kjærester og utenkjærester ingen barn. Og uten barn –verdens undergang!»

[33][tilt] nr. 1 2005

Det store showet i Maihaugsalen ble dekket av Aftenposten og Gudbrandsdølen, og fjernsynsfilmet av avgangsstudenter vedHøyskolen i Lillehammer. Som vanlig var salen fullsatt av forventnings-fulle ungdommer. Hus-DJ’en startet det hele.

t

innmat_1/05 06.06.05 12:04 Side 33

medielæreren

SOGNDAL VIDEREGÅENDE SKOLE

Hva er det mest inspirerende i hverdagen som medielærer?Når elever har fått til vanskelige opp-gaver og er fornøyd med det.Diskusjoner med kolleger som harmed mediesituasjonen å gjøre

Hva skulle du helst slippe som lærer?Ta fravær og bortskjemtetenåringsjenter

Hvordan jobber dere med prosjekter?Kjører dere prosjekter hele tiden, ellerkun i perioder? Hvor lange er pro-sjekter kjører dere? Hvilke tema finnerdere egner seg best for prosjekter?Vi kjører stort sett prosjekter; web,logo, bokdesign, nyheter, radiosen-ding. Teoretisk introduksjon ellerbesøk fra oppdragsgiver i begynnelsen,opplæring i programvare og full rullemed oppgaveløsning. Så til slutt rap-portskriving og tilbakemelding.

Tverrfaglighet- hvilke utfordringermøter dere?Utfordringen er å få god struktur påprosjektene og kunne gi vurdering påde ulike sidene ved prosjektet.

Jobber dere tverrfaglig med mediefagene? Ja, stort sett hele tiden.

Tverrfaglighet med andre fag?Lite tverrfaglighet, vi har ikke så myekommunikasjon med allmennfag-lærere på grunn av hvordan timepla-nen er lagt opp, tror jeg. Noe tverr-faglig arbeid i norsk.

Hvilke fag er det enklest å inkorporere?Norskfaget.

Et eksempel på et tverrfaglig pro-sjekt?Brosjyre om forurensning i tverrfagligprosjekt med naturfag i 1MK.

Hva er det mest vellykkede prosjektetdere har kjørt ved MK Sogndal?Det er som regel noe vellykket og noesom kunne vært bedre ved alle pro-sjekter. 2MK skrev en bok i medie-historie som de satte etterpå, her vardet veldig mye læring på alle! Et annetprosjekt er fra en gruppe i 2MK: enanimasjonsfilm til en sang av BareEgil Band; Arne, som er kommetvidere til landsfinalen i Ungdommenskulturmønstring i år. Det er jo gøy!

Hvordan er utstyrsparken vedSogndal videregående?Stort sett ok, vi har maskiner til alleelever.

Tekniske utfordringer?Dårlig nettverk og ingen webserver!Det er egentlig katastrofe!

Hva står høyest på ønskelista?En webserver!

Har dere mange elever som velger å gå ut i læra? De siste to årene har det vært fire stk.To i foto, en i grafisk mediefag og enskulle i radio, men er ikke sikker påhva det ble til.

Hvordan er erfaringene knyttet til dette? Blandet, det finnes ingen rutiner foretablering av lærlingplasser. Ingensom har noe egentlig ansvar. Formeltsett er det opp til eleven å finne segen lærlingplass.

Er det vanskelig å finne lærlingplasser?Både og. Kommer an på motiva-sjonen til eleven, og hvor flinkefylkeskommunen er til å følge oppsaken.

Har elevene noen form for praksisutenfor skolen? Oppdrag utenifra? Ved Sogndal VGS er mye av prosjekt-arbeidet oppdragsbasert og vi harogså hatt en uke utplassering i 2MK.Vi ønsker å få 1MK ut i en uke og 2MK ut i to uker.

Elevmedvirkning – hvordan jobberdere med dette ved Sogndal MK?Vi spør elevene med jevne mellomromom det er noe de ønsker bedre dek-ning på i læreplanen, og legger tilrette for undervisning i den retningen.

Er du fortsatt lærer om 10 år?Nei, tror ikke det.

Hvem vil du sende «portrettpinnen»videre til?Ole Fretheim, Sandane

[34] [tilt] nr. 1 2005

Navn: Albertine AabergeArbeidsplass: Sogndal videregående skoleUndervisningsfag: Mediekunnskap3, mediedesign, medieproduksjon, medie, individ og samfunnUtdanning/ bakgrunn: Hovedfag medievitenskap fra Universitetet i OsloOm skolen: Ca. 600 elever, 1MKA 15 elever, 2MK, 11 elever og 3MK 8 elever

innmat_1/05 06.06.05 12:04 Side 34

innmat_1/05 06.06.05 12:04 Side 35

«Filmen som är så roligatt den totalförbjudits i Norge»

[36] [tilt] nr. 1 2005

innmat_1/05 06.06.05 12:04 Side 36

Av Vegard Higraff

«Krenkende» og «sårende»,eller «anti-autoritær satire»?Dagbladets Terje Mosnes skrev at hanhadde sett filmen (på et lukket semi-nar i Sarpsborg), men at han aldrifikk øye på blasfemien: «Det er megfullstendig ufattelig at presumptivtfornuftige mennesker kan totalforbydenne filmen, og jeg kan ikke forståannet enn at det samlede utvalg medElse Germeten i spissen langt på veihar diskvalifisert seg fra videre arbeidmed å opptre som dadda for voksnemennesker i Norge. Det holder ikkeet sekund å vifte med en halvdød lov-paragraf i dette tilfellet, det er utval-gets fortolkning som jeg synes bærerbud om maktmisbruk» (Dagbladet15/1-80).

Hans kollega Thor Ellingsen stilteseg likeledes fullstendig uforståendetil forbudet og mente at vedtaketføyde seg inn i en rekke av«tragikomiske avgjørelser» de sistemånedene. Han nevnte som eksempelbeslutningen om å klippe vekk«sprøytescenene» i Stefan Jarls anti-narkotika-dokumentar Et AnstendigLiv og totalforbudet mot WernerHerzogs Også dverger har begynt idet små – sistnevnte med den «vidun-derlige motivering at filmen villediskriminere dverger – hva enhversom så filmen kunne se at den ikkehandlet om» (ibid).

Ellingsen, Mosnes og en rekke andrekommentatorer mente atFilmkontrollen hadde basert sinavgjørelse på en total misforståelse:

BRIAN VAR IKKE JESUS – et poengfilmskaperne hadde gjort helt klartallerede i innledningen av filmen, nårde tre vise menn tar feil av veien ogoppsøker Brian som nettopp er født istallen ved siden av Jesus.

Hva var budskapet i filmen? Hva handlet så Life of Brian om, hvavar dens underliggende budskap? Dendrev i alle fall ikke ensidig gjøn medfolks religiøse tro, ifølge Ellingsen.Snarere drev den «gjøn med dema-gogers makt over mennesker ogmeninger – og den brodden er ikkereligiøs, men politisk. Gjønen rammerogså visse typer 'progressive' beve-gelser,» mente han, «som eter hver-andre opp i fraksjoner og erstatterkonkret handling med resolusjoner»(ibid). Denne fortolkningen – om atfilmen ikke var en harselas over Jesuliv, men en politisk satire – skulle gåigjen de i fleste omtalene av filmen.Bjørn Granum i Arbeiderbladet skreveksempelvis: «Den friskt anarkistiskePython-gruppa har laget en antiau-toritær satire som slår i alle retninger.Mot kirken og de hellige skrifterogså, naturligvis, men like mye motmilitærvesen, politikere og'frigjøringsgrupper' med monopol påsannheten. Gruppa langer ut enkraftig neve mot autoritetsdyrkelse ialle avskygninger, kristne dogmer fårogså sitt, det må de tåle»(Arbeiderbladet 17/1-80).Aftenpostens Tor Marcussen skrev:«Jeg oppfattet den mer som en krassharselas over underkastelse avautoriteter, det være seg religiøse eller

politiske. Budskapet syntes å være: enadvarsel om ikke ukritisk å følgeledere, kirkelige eller politiske orga-nisasjoner og maktutøvere. Samt atingen ting er så alvorlig at det ikketåler å bli ledd av» (Aftenposten14/1-80). Martin Nordvik iAdresseavisen: Hvis noe vanhelliges iLife of Brian, er det i hvert fall ikkeJesus-skikkelsen. Denne forekommer ifilmen bare en gang – ellers er Brian ibildet. Hans historie har riktignoknoen paralleller til Bibelens beretningom Jesus, bl.a er tid og sted nøyaktigsammenfallende. Men filmens harsel-erende holdning rammer andre mål,og slik jeg oppfatter det – er MontyPython-gjengen som vanlig ute etterautoritetene, makthaverne»(Adresseavisen 25/1-80). Lengst gikkimidlertid Bjørn Kolstad, film- og kul-turredaktør i Morgenavisen. For hanvar det «revnende likegyldig» omBrian var Jesus eller ei: «filmen erakkurat like berettiget selv om han ernettopp Jesus» (sitert i Dagbladet18/1-80). Kolstad ble dermed tals-mann for hedningenes syn på saken.

De kristnes syn på filmenEn illsint Arthur Berg – redaktør iden kristne avisa Dagen – var derimotav en helt annen oppfatning. Hanhadde sett filmen sammen medKolstad og en rekke andre personer ien lukket forestilling i Bergen. Ettervisningen var det debatt, hvor Bergkom med påstanden om at Life ofBrian var «en del av et økende bru-taliseringsfenomen i vår tid», og at vimåtte «vurdere meget alvorlig hva det

[37][tilt] nr. 1 2005

I [tilt] nr 2/04 brakte vi 1. del av artikkelen om debatten som fulgteFilmkontrollens forbud mot Monty Pythons Life of Brian i januar 1980.Her er andre og siste del.

innmat_1/05 06.06.05 12:04 Side 37

får å si for menneskeverdet når vimister respekten for guddommen»(ibid). Han fikk følge av Jon Ekholmi Pinsemenigheten som berømmetFilmkontrollen for endelig å ha man-net seg opp og tatt en riktigavgjørelse (ibid). Lektor AndreasBorch Sandsdalen hadde også sett fil-men og i tillegg gått gjennom densoriginalmanus både på norsk ogengelsk. Under en paneldebatt i Oslokom han med denne analysen: «IBrians liv og historie gjøres detbevisst gjøn med ting som er dypt ogalvorlig og hellig for svært mangemennesker. Hele dialogen til filmenkan leses i lys av Jesu bergpreken ogda ser en klart hvordan Jesu ordbrukes i et komediespill.Uttrykksmåte og ortografi er oftehentet direkte fra det nye testamentet,mens man andre ganger driver sitat-fusk ved å utgi utsagn for bibelskeselv om de aldri har stått der» (sitert iVårt Land 6/2-80). Daglig leder avKristen filmtjeneste Dag Smemo,mente at uten Jesus ville denne filmenaldri vært laget, selv om man kalteden for en samfunnssatire: «Filmenspiller helt bevisst på Det nye testa-mentes framstilling av Jesu liv. At denlager latter og parodi av kirken og dekristne får vi tåle, men et sted gårgrensen og den går når det hellige blirutsatt for parodiering» (ibid). Smemofølte seg dypt såret fordi den gjorde«narr av alt det som jeg har satsetlivet mitt på». Han lurte på hva somville skjedd dersom noen hadde lageten liknende film om Muhammed ellerBuddha, eller om man hadde paro-diert krigsveteranene «eller andremennesker vi setter høyt? » Denforannevnte Sandsdalen stiltelikeledes spørsmål om hva som villeskjedd dersom korsfestelses-sekvenseni stedet viste «en munter gassing iAuschwitz».

Blant liberalerne var det imidlertiden utbredt oppfatning at kristenfolketselv ikke tok fem øre for å krenkeandres følelser. Granum iArbeiderbladet skrev bl.a: «Når enmer eller mindre søvndrukken slår påradioen om morgenen får en sinte,uforsonlige prestestemmer midt ifleisen, stemmer som (…) spår en dødog fordervelse dersom en ikke slår inn

på den smale vei. Til og med toganger på samme morgenkvist får enservert kristen intoleranse»(Arbeiderbladet 17/1-80). En sintDagbladet-leser (en av mange) haddeet likelydende synspunkt: «Det er dentypiske sjølgode holdningen om egenuovertreffelighet og manglenderespekt overfor andres meninger somgjør seg gjeldende. (…). Hva med osssom ikke synes at dette er blasfemi?Vi som heller oppfatter de statligesvovelprekenene kl. 8.15 som blas-femiske?» (Dagbladet 18/1-80).

Uenighet blant kristenfolketFrontene mellom ånds-liberalerne påden ene siden og de konservativekristne på den andre siden syntesaltså ikke å ha blitt mindre tilspissetsiden saken mot Øverland på 1930-tallet. Men det var bare tilsynela-tende. For heller ikke blant kristen-folket var det full enighet om Life ofBrian var blasfemisk. Under debatteni Bergen hadde Arthur Berg måttettåle kraftig motbør fra studentprestenDaniel Apollon som «godt kunnetenke seg at Gud trakk på smilebån-det» av filmen. Dette var nemlig ikkenoe angrep på kristendommen.«Dette er kunst, ikke religion, ikkehistorie,» mente han. Og videre:«Blant enkelte deler av kristenfolket iNorge har man en slem tendens til åsi at 'dersom noen angriper oss, daangriper de også det hellige'. Vi harikke lov til å sette slike likhetstegn.Ved å ta i bruk blasfemiparagrafenhar Statens filmkontroll her verkenforetatt en kunstnerisk eller enreligiøs vurdering. De har tatt en kul-turpolitisk avgjørelse og det ervanskelig å forstå noe annet enn at dehar gjort det for å tekkes de men-nesker som ynder å kalle seg 'kristen-folket' her til lands» (sitert iDagbladet 18/1-80).

Rettssak mot Filmkontrollen?Mens debatten fortsatte å rase ipressen, vurderte Syncron Film ogArne Nørholm å bringe saken inn forOmbudsmannen. Problemet var atdenne instansen ikke hadde noenmyndighet til å overprøve vedtakene iFilmkontrollen. Kinoloven av 1913gjorde det klinkende klart at sen-

sorene hadde den endelige beslut-ningsmyndigheten. AltOmbudsmannen kunne gjøre var åsende en høflig henstilling tilFilmkontrollen om å foreta ny vur-dering. At dette skulle resultere ihelomvending i spørsmålet, var imid-lertid lite sannsynlig. Som en sistemulighet gjensto dermed en rettsligprosess mot det Nørholm kalte «sen-surens diktatoriske enevelde.»(Bergens Tidende 25/1-80). Han såfaktisk ikke bort fra at det kunne blisnakk om et felles bransjeframstøt.Det ville i så fall bli det første i sittslag her til lands. Han hadde i denforbindelse sendt et brev til NorskeFilmbyråers Forening, NorskeKinosjefers Forbund, NorskFilmforbund og KommunaleKinematografers landsforbund, derhan bl.a skrev: «Dette er en sak avstor prinsipiell betydning for alle somer interessert i film, som lager film,som leier den ut og som viser den påkino (…) Ved å stå sammen kan vikanskje få fastslått retten til å visekontroversiell film og muligens rokkeved Filmkontrollens egenrådige dispo-sisjoner» (brev fra Syncron Film 23/1-80). Filmklubbforbundet var raskt utemed å gi sin uforbeholdne støtte. Fordem var forbudet blitt en gyldenanledning til å starte en ny debatt omFilmkontrollens berettigelse i detstore og hele. Under et møte den 3. februar 1980 fattet et enstemmigstyre vedtak mot voksensensur avfilm i Norge. I et brev til pressen,Filmkontrollen og Kirke- og undervis-ningsdepartementet ble vedtaketutdypet slik:

«Forhåndssensur av film har enklart passiviserende funksjon og ersom sådan heller med på å stimulereenn å bryte med den stadig økendekommersialiseringen på alle områderi samfunnet. Filmsensurens individu-alpsykologiske perspektiv samtfokuseringen på enkeltfilmer og bilderoverser og fortrenger den samfunns-messige helheten som filmmediet eren del av. Resultatet blir omdiskuterteog til dels latterlige forbud og klipputen det minste skjær av kultur- ogmediepolitisk perspektiv.

Norske kinoer viser filmer somverken er 'forrående, moralsk nedbry-

[38] [tilt] nr. 1 2005

innmat_1/05 06.06.05 12:04 Side 38

innmat_1/05 06.06.05 12:04 Side 39

tende, krenkende for ærbarheten ellerstridende mot lov'. Det har vi Statensfilmkontrolls garanti for. I denne situ-asjonen er det absolutt grunn til åpeke på at det blant disse filmenefinnes en rekke eksempler på kom-mersialisering og spekulasjon avgroveste karakter; filmer som ofte erlangt mer betenkelig enn de Film-kontrollen retter søkelyset mot.

Forhåndssensur av film for voksnehar ingen eksistensberettigelse i noesamfunn og kan ikke brukes til åstoppe kommersialiseringen. Detsynes fortsatt nødvendig med formerfor kontroll med barnefilmer, menheller ikke dette må bli noen soveputeog erstatning for aktivt kulturpolitiskarbeid.

Film må likestilles med andreuttrykksformer. Det er fullt uttilstrekkelig med lovverkets mulighetfor anmeldelse og rettslig prøving avenkeltfilmer. På den måten unngåsskjult maktbruk og vi kan konsen-trere oppmerksomheten mot hoved-

problemet – nemlig de økonomiskeinteressenes styring av både film ogøvrig kulturliv.» (Brev fra NorskFilmklubbforbund 25/2-80).1

Teologenes oppfatning av filmenI forbindelse med planene om etrettslig framstøt hadde Syncron Filmogså engasjert flere av hovedstadensteologer til å se filmen. En av dem –professor Inge Lønning – sa tilBergens Tidende at «det var en gjen-nomsnittsoppfatning i panelet at uov-erensstemmelsene i synet på filmenburde vært løst med mindre drastiskevirkemidler enn totalforbud» (BergensTidende 9/2-80). På spørsmål om hvahan selv syntes om filmen, svarteLønning at den kvalitetsmessig var«svært ujevn». Deler av den var«glitrende godt laget satire på etmeget avansert nivå», mens den iandre deler kunne «henfalle til detplumpe og grove» (ibid). Var Life ofBrian dermed blasfemisk? Selv opp-levde ikke Lønning det slik. Han la

likevel til – noe kryptisk – at det manmåtte diskutere var om filmens virke-midler kunne sies å være direkte kren-kende for bestemte grupper men-nesker i vårt samfunn. I så fall var detstatens plikt å beskytte disse grup-pene. Dette forbeholdet gjorde ikkejournalisten fra BT særlig klokere.Han spurte: «Skal da et lite mindre-talls oppfatning av en film være noktil å hindre at den blir vist offentlig?»«Selvsagt ikke,» sa Lønning. «Medkrenkelser mener jeg noe langt merdrastisk enn at man driver gjøn medpolitiske eller religiøse oppfatninger,det må jo være fullt tillatt. Hvis dettederimot antar karakter av mobbing,er grensen etter min mening overskre-det» (ibid, min uthevning). Nøyaktighvor grensen mellom «mobbing» og«gjøn» lå, hadde professoren ikke noeklart svar på – rent bortsett fra avslut-ningsscenen og bruken av korset:«Som symbol har det en sterk gjen-nomslagskraft hos oss, derfor vil en såvidt utpenslet scene som i sluttsekven-

[40] [tilt] nr. 1 2005

1 I et annet brev til Syncron Film skriver Norsk filmklubbforbund at: «Totalforbudet av Life of Brian kan (…) ikke skyldes annet enn juridiskinkompetanse og manglende politisk gangsyn. Både rettspraksis, sunn fornuft og ikke minst muligheten for senere anmeldelse av filmen for even-tuelt brudd på norsk lov burde ha ledet Filmkontrollen på rett vei» (brev fra Norsk filmklubbforbund 25/2-80). NFF mente videre at Filmkon-trollen hadde «brutt elementære krav til saklig skjønn i avgjørelsen» og anbefalte som tidligere nevnt å få totalforbudet prøvet for domstolene.

innmat_1/05 06.06.05 12:04 Side 40

sen i filmen kunne vekke anstøt hosen del mennesker» (ibid). Han kunnelikevel ikke skjønne at Life of Brianskulle være en krenkelse mot noenbestemt gruppe i vårt samfunn ogmente at totalforbudet mot filmenmåtte ses i lys av de sterke (og etterhans syn, berettigede) reaksjonenemot Kirkvaag, Lystad og MjøensPRESS.

Terry Jones’ kommentarerEt foreløpig høydepunkt i saken komden 14. februar 1980. Da dukket fil-mens regissør, Terry Jones, opp på ettodagers besøk i hovedstaden. Jonesskulle egentlig være foredragsholderpå et internt seminar for NRKsunderholdningsavdeling, men opp-merksomheten var naturlig nok rettetmot det oppsiktsvekkende forbudet.Under en pressekonferanse sa regis-søren at han egentlig var henrykt overden norske filmkontrollens forbud.«Det viser jo bare hvor relevant fil-men er» (VG 15/2-80). «Ikke hør påmeg. Ikke la dere lede av andre. Tenkselv! Egentlig et helt selvfølgeligutsagn,» sa Jones med henvisning tilBrians innstendige bønn til sin store«fanskare». Men etter Filmkon-trollens beslutning var nok ikke detutsagnet så selvfølgelig likevel, menteJones. Når det gjaldt de to mestomdiskuterte scenene fra Golgata ogkorsfestelsen, sa han: «Dette er enadvarsel mot å ta symboler for alvor-lig. Ville noen reagere dersom vihadde tatt med det tidligste kristnesymbolet – fisken? Vi skal huske påat korsfestelsen var noe dagligdags påbibelsk tid. Og jeg synes nok at san-gen fra korset om at livet har sinelyse sider er et fint vitnesbyrd ommenneskeåndens ukuelighet. Men deter som om det ikke er stuefint å lagekomedie, og film fra Bibelens dagerskal visst være høytidelig og holly-woodsk» (Aftenposten 14/2-80).Jones sa at forbudet baserte seg på«en grotesk misforståelse» og atMonty Python egentlig så med «storvelvilje på Jesus Kristus»: «Vi satteoss altså til å lese evangeliene forførste gang på mange år og fant snart

ut til at Jesus var en bra kar. Han sierde riktige tingene. Derimot synes vi atdet er grunn til å bemerke noe til detsom hans tilhengere har prestert avtolkninger senere» (ibid).

For øvrig hadde Syncron Film et pardager i forveien avgjort å droppeplanene om en rettssak. Årsaken varat Justisdepartementet hadde gitt sig-naler om at Kinoloven ville bli tattopp til totalrevisjon. Man ville bl.avurdere sensurkriteriene, voksensen-suren, nye aldersgrenser, samt forslagom en ankeinstans. SF vurderte sakenslik at det ville gå like lang tid før enfellende dom forelå, som det ville ta åfå konkrete resultater av departe-mentets behandling (Bergens Tidende9/2-80 og VG 15/2-80). Terry Jonesvar enig i avgjørelsen: «[…] rettssakerer lange og trettende,» mente han.«Vi får heller håpe at Statensfilmkontroll etter hvert skal se lyset.»

Filmkontrollen ser lysetSaken fortsatte å versere enda noendager, men ebbet gradvis ut.2 Detskulle gå flere måneder før man hørtenoe mer om den. Men så – i midtenav oktober 1980 – kom meldingenom at et kompromiss var inngått ogat filmen likevel ville få den etter-lengtede Norges-premieren.Kompromisset hadde to komponen-ter: Det viktigste var at MontyPython og Syncron Film i samarbeidhadde utarbeidet en «forklarende»tekst som skulle vises innledningsvis.Her slo man fast at: «Filmen er enparodi på tidligere bibelhistoriskefilmer. Filmen er videre en satire overmenneskelige svakheter og menneske-lig ufullkommenhet. Monty Pythonønsker å gjøre det klart at Brian i fil-men ikke er Jesus fra Nazaret. Filmener ikke ment som en latterliggjørelseav Bibelens Jesus. Det har aldri værtopphavsmennenes hensikt å spottereligiøse symboler og enkeltindividerstrosoppfatning. Romerne praktisertekorsfestelser som avstraffelser.Titusener led denne skjebne, og en'opprører' som Brian ville ikke værtnoe unntak» (sitert i VG 17/8-80).Den andre komponenten besto i at

noe av dialogen i filmen, samt hen-speilinger til «Messias», «Vår Herre»,«Jesus» og lignende, ikke skulle over-settes. Til sammen ville dette bidrahenholdsvis til å «dempe inntrykketfor folk som ellers ville ha følt segkrenket av filmen» og «gjøre et min-dre bastant inntrykk enn om overset-telsen står i sin fulle bredde over helelerretet» (Filmkontrollsjef ElseGermeten til VG 17/8-80). Kronen påverket var imidlertid at filmen haddefått 18-årsgrense! Da Filmavisa baom en begrunnelse for den høyealdersgrensen hadde Germeten ettersigende svart at det krevdes en storgrad av modenhet for å forstå atBrian egentlig ikke var Jesus.Filmkontrollen hadde også lagt storvekt på å ikke støte ungdom i konfir-masjonsalderen. At filmen hadde fått5 års grense i Frankrike (12 iNederland, 15 i Sverige og 14 iStorbritannia), hadde ingen betydningfor Germeten, da forholdene i Norgeog Frankrike ikke uten videre kunnesammenlignes. Nordmenn var jo littmer ømtålige overfor religiøsespørsmål enn franskmennene… (ibid).

De fleste kommentatorene var gladefor at filmen omsider skulle vises,men stilte seg fullstendig hoderystendetil innholdet i kompromisset.Filmavisa skrev eksempelvis lakoniskat man kanskje burde ha tilføyd at«forteksten ikke er ment som noenlatterliggjørelse av Statens Filmkon-troll» (Filmavisa nr 1 og 2, 1980).Bjørn Granum i Arbeiderbladet skrev:«Hvordan man en enn snur og venderpå det har filmsensuren i forbindelsemed denne filmen gjort en ynkeligfigur, og mer enn noensinne etablertseg som en anakronisme i kultur-bildet» (Arbeiderbladet 1/11-80). Denkanskje mest treffende kritikken komfra Lars Fitjar, filmanmelder i denkristne dagsavisen Vårt Land: « […]fortekstene er ikke noe annet enn endel av filmens fiktive ramme, i likhetmed klisjeer av typen 'dette er en his-torie fra virkeligheten'. Alskens for-sikringer om at opphavsmennene harment ditt eller datt har ingen interessesom publikumsinformasjon, men

[41][tilt] nr. 1 2005

2 Bl.a hadde Filmmagasinet i NRK en lengre reportasje den 20. februar 1980, der Pål Bang Hansen intervjuet Terry Jones og JustisministerAndreas Cappelen, i tillegg til å vise et fire minutters klipp fra filmen. Det sistnevnte vakte en viss forargelse i kristne kretser - det ble argumen-tert med at NRK måtte holde seg for god til å vise «forbudt» materiale i TV.

innmat_1/05 06.06.05 12:04 Side 41

understreker bare filmens tvetydighet.Statens Filmkontroll har fått sin vare-deklarasjon, og filmskaperne kansmile i masken, for deklarasjonen ermed på å gjøre varen enda mer spen-nende» (Vårt Land oktober, 1980).Fitjar mente likevel at det var «mis-forstått bruk av religiøs adrenalin ådemonstrere for sensur.» Det varbedre å ta filmens anti-autoritære,anti-religiøse og anti-kristelige ytringfor det den var og svare som best mankunne (ibid). Akkurat det var ikkealle trosfellene hans enige i. I Haldenklarte 20 prester og predikanter åpresse det lokale kulturstyret til ikke åsette filmen opp på byens kino – noesom hadde ført til «full krig» mellomkinosjefen og deler av kulturstyret(VG 15/12-80). I Bergen ga dessutenen gruppe kristne studenter beskjedom at de ville demonstrere og dele utløpesedler i forbindelse med pre-mieren der. Men alt i alt ser det ut tilat oppsetningen av filmen, forløp utenden store dramatikken. Life of Brianble en stor suksess også her i landet.

Ny lov i 1987I mai 1987 – hele sju år etter atJustisdepartementet først gikk inn foren revisjon – vedtok Stortinget «Lovom film og videogram», som erstattetden gamle loven fra 1913. Den inn-passet videogrammer i loven, menellers førte den videre prinsippene fra1913 om statlig forhåndskontroll ogkommunal konsesjonsordning. Det bleheller ikke innført noen ankeinstanssom kunne overprøve Filmkontrollensvedtak. I 1990 ble det imidlertid fore-tatt omsensur av Life of Brian. Filmenfikk da 15-årsgrense. I tillegg ble deninnledende forklaringen fjernet og fil-men utstyrt med fulle undertekster.

Etter striden rundt Life of Brian haringen film blitt klippet eller forbudtpå grunn av blasfemi. Problem-stillingen ble imidlertid aktuell igjenhøsten 1988 i forbindelse med filmenLast Temptation of Christ av denamerikanske regissøren MartinScorsese (Beate Jacobsen, Film- ogvideogramrett, Tano 1994, s. 121).Filmkontrollen ble nedringt av folksom ønsket totalforbud og en gruppe

kristne med redaktør Arthur Berg ogstortingsrepresentantene Odd Holøsog Johs S. Tveit (KrF) i spissen, skrevet åpent brev til landets biskoper, derde ba om at filmen måtte stanses, dade fryktet at den ville «gjøre uboteligskade på de unge og rive ned derestro på Jesus som Guds sønn og vårfrelser» (Aftenposten 1/10-88). Etsamlet Filmkontrollpanel så filmen,men vurderte den altså ikke i stridmed loven. Etter at den ble satt opppå kino i Oslo ble det igangsatt min-dre demonstrasjoner, men protesteneebbet ganske raskt ut. Filmen «fristet»for øvrig ikke kinopublikummet hellerog ble nokså raskt tatt av plakaten.3

Ved en lovrevisjon gjeldende fra 1. januar 2000, er sensurkriteriene«strir mot lov» og «moralsk nedbry-tende» fjernet. All film – både påkino og video – blir nå vurdert etterom de «krenkjer sømnd» eller stridermot straffelovens §382. I tillegg bledet innført en klageinstans som skalbehandle klager angående fastsettingav aldersgrenser, forbud og regi-strering av videogram.

[42] [tilt] nr. 1 2005

3 Etter to uker på kino i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger hadde bare 8600 personer sett filmen. I Stavanger var interessen så liten at filmen ble tatt av plakaten etter bare sju dager (Aftenposten 8/10-88)

Bildeutlån: Norsk filminstitutt

innmat_1/05 06.06.05 12:04 Side 42

NYTT(IG) på nettAv: Jan-Arve Overland

Digitale bilderEndelig skal jeg ta for meg nyttigenettressurser når det gjelder digitalebilder. Mange av dere bruker sikkertulike billedbehandlingsprogram. Herfølger lenker til nyttige kurs i ulikeprogram:

Photoshophttp://photoshop.foto.no/Dette kurset er utviklet av Hans ArneHaldorsen og inneholder mange nyt-tige tips i bruk av Photoshop.

Paint shop Pro 7.0http://www.hedalen.no/vevkurs/psp/

Omfattende kurs i Paint Shop Pro 7.0med lenker til andre programmer oginformasjon om bildebehandling, ani-masjon og webdesign. Utviklet avArne Heimestøl.

The Paint Shop Pro Users Grouphttp://www.pspug.org/«Møteplass» for Paint Shop Probrukere. Der finner du tutorials, chat-room, aktiviteter og nyttig infor-masjon.

Utgiver: Volunteer Network PaintShop Pro Users GroupSpråk: engelsk

PhotoFiltre for Windows http://www-lu.hive.no/ikt/photofiltre/Er et gratis bildebehandlingsprogram. Kort innføring i PhotoFiltre utvikletav Kristin Læret, Høgskolen iVestfold

Her kan du laste ned PhotoFiltre. Dukan også finne tutorials på program-mets funksjoner på fransk, engelsk ogspansk og lenker til veiledning påflere språk.

For programmet:http://www.photofiltre.com/For tutorials:www.photofiltre.free.fr/tutorials_en.htmVeiledning på dansk: http://www.digital-magasinet.dk/%5Cshow.asp?ID=444

Utgiver: Antonio Da CruzSpråk: engelsk og fransk

Photo Plus 6.0Det gratis programmet PhotoPlus 6.0har verktøy for enkel bildebehan-dling. I tillegg støtter programmet lag(layers), og har også funksjoner forkutte opp (slice) bilder til layout avnettsider. http://www.freeserifsoftware.com/software/PhotoPlus/default...

Utgiver: FreeSerifSoftware Språk: engelsk

[43][tilt] nr. 1 2005

innmat_1/05 06.06.05 12:04 Side 43

[44] [tilt] nr. 1 2005

[bokanmeldelser]

Disney i DanmarkI boken Disney i Danmark. At vokse op med en global mediegigantforsøker medieforsker Kristin Drotner å gjengi hvordan danske barnoppfatter og bruker Disneyuniverset i sin egen hverdag. I tillegg kasterhun lys over hvordan Disney kommer behovene til oss voksne i møte,både når det gjelder måten vi bruker Disney i samværet med egne barn,men også mer ubevisst for å gjenoppvekke et tapt barndomsideal.

Av Trygve Panhoff

MerkevarebyggingFra starten av har Disney-konsernetbygget opp sin merkevare på en måtesom gjør at foreldre føler at de trygtkan kjøpe Disney-produkter til sinebarn, ja, gjennom fjernsynets rituali-serende Disney-show, ny kinofilmhvert år, Jumbo-bøker og intenst mer-chandise-salg, har Disney glidd inn ifamiliekulturen, og har fått solid tyng-de fordi det hele går inn i en familie-tradisjon hvor foresattes nostalgi girmerkevarene en positiv klang.

Barnas blikkDrotner går grundig gjennom forsk-ning som er foretatt på Disney. Denretter seg mest mot langfilmene ogmennesket Walt Disney. Få har gåttinn og sett Disney med barnas ogforeldrenes blikk. Drotner vil visehvordan det er å vokse opp medDisney, og hun har klart det på en finmåte. Hun vektlegger sterkt atDisney-universet er meget komplekst.

Disney-universetMerkevarebyggingen står sentralt, oginntektene kommer først og fremst framerchandise. Produktet er også i enviss grad tilpasset den lokale kulturen:Disney er annerledes i India og Kinaenn i Danmark. Hovedbudskapet er«From all of us to all of you», ogbarna opplever Disney-produktenesom sine personlige eiendeler. Tv-showene og magasinene er viktige, og

teller sterkt i familiekulturen, vel såmeget som årlige kinobesøk. Drotnerviser også hvordan Disney, som sies åvære verdens best kjente merkevareetter Coca Cola, setter standarden forandre tegnefilmer. Disney er formange Tegnefilmen rett og slett, ogmange barn inkluderer konkurrentersom Snurre Sprett i Disney-verdenen,mens andre filmskapere (som danskeJannik Hastrup) tilpasser sin stil etterden nå velkjente runde, myke stilen.Det er få som våger å gå andre veier,og gjør de det, er filmene mer rettetmot voksne (den franske «Trillingenefra Belleville» er et typisk eksempel).Slik har ikke stilen alltid vært: Detidlige kortfilmene var eksempelvissterkt inspirert av musikk (jazz), og lastørre vekt på «urealistiske», fan-tastiske bevegelser. Donald har ogsåblitt langt mindre hissig og krakilskenn han var i starten.

KvalitetDrotner understreker Disney-sel-skapets globale struktur, og trekkerinn opplevelsesparkene DisneyWorld i Florida og Frankrike, men unnlater å vise til de betydelige konflikter somhar rammet konsernet internt i desenere år, og publikumssvikten iEuropa. Hun kommer heller ikke innpå det betydelige kvalitetstapet som erblitt mer og mer merkbart etter suk-sessen med «Løvenes konge», først ogfremst knyttet til glatt datahjelp ogklisjépregede figurer (eks. «Hercules»,«Atlantis»). Hun setter heller ikke fin-geren på resirkuleringen av suksesser

som «Jungelboken» med flaue oppføl-gere: Det er en god grunn til at en delprodukter har gått rett på video og ermarkedsført som «klassikere». Det erlitt merkelig at en så observant ogklartenkt forsker ikke problematisererkvalitetsgraden i merkevarebyggingenlitt grundigere. En Disney-klassiker ernemlig ofte slett ingen klassiker, menoppkok på tidligere populært materi-ale. I et kapittel om «god og dårligDisney» påviser Drotner imidlertid atforeldre ofte har et ambivalentforhold til Disneykulturen: De misli-ker de storkapitalistiske aspektene,men verdsetter et morsomt og opp-byggelig innhold.

Livet med Disney I At leve med Disney får forfatterengodt fram Disneys betydning fordanske familier. Gjennom hele bokafår vi treffende sitater fra barn ogvoksne hentet fra intervjuene Drotnerhar gjort med 48 barn og foreldre. Spørsmålene som erbrukt i samtalene følger som vedlegg.Intervjueren viser seg åpen og megetlite styrende, med god vekt påemosjonelle elementer. Videre viserhun at foreldre ofte ønsker å sette grenser for barnas konsum avvideo og dataspill, men at de sjeldenfølger påbud opp i praksis. Gode bar-netegninger illustrerer boka.

Kirsten Drotner: Disney i Danmark.At vokse op med en global mediegi-gant. Høst & Søn, København 2003.207 sider. ISBN 87-14-19917-3.

innmat_1/05 06.06.05 12:04 Side 44

[45][tilt] nr. 1 2005

MALTJERNMOEN, 22/9-1905

Det var spennende tider. Skulle Norge bli republikk

eller kongedømme? Skomaker E. Sandbo (t.v.) tar seg

en tur for å besøke naboen Johan Maltjernmoen

f. Lindstrøm, en gjørtler (koppersmed) som i likhet

med mange andre håndverkere hadde vandret over

grensen fra Sverige og slått seg ned i Norge. Han var

særlig glad i å fiske, og var ofte utpå tjernet med

prammen sin. Husmannsplassen kom inn under

Haneborg-familien på Fosser i 1858. Den ligger oppe

i åsen nord for Bjørkelangsjøen. Bildet av «Moer’n»

og hans nabo fikk jeg se i kopi hos en familie sør for

Bjørkelangen, mens jeg samlet historikk rundt

Aurskog-Hølandsbanen. Det var dette bildet som

tente interessen min for å bygge opp en kulturhisto-

risk samling. Senere fikk jeg låne originalnegativet av

fotografens sønn, Eyvind Knutsen i Oslo. Christian

Knudsen, bror av Anne Helene f. Haneborg tok

bildet med amatørkamera. De to arvet plassen,

og Eyvind reiste hytte rett ved.

BEKKHYTTA CA. 1900

Her ser vi husmannsplassen Bekkhytta på

Einerhaugen ved Bjørkelangen. På trammen

7står Karoline Syversen Bekkhytta med barne-

barna Simen Dalby og Olga Bekkhytta. Huser

mangler pipe. Vi ser tydelig de grønne glass-

rutene fra Eidsverket glassverk.

FOSSER GÅRD, 24.06.1872

I forbindelse med St.Hans samlet vaktmester

Christian Haneborg ofte bruksfolk og husmenn til

storlag på Fosser gård. Denne storgården hadde store

skogeiendommer både vestover og østover. T.

Gulbrandsens romantrilogi («Bakom synger sko-

gene» etc.) antas å være inspirert av nettopp denne

gården. På verandaen (mot sjøsiden) ser vi

Haneborgs musikk, med tromme hengende på rekk-

verket. Veranda-tilbygget fulgte ikke de opprinnelige

arkitektplanene, for Haneborg ville ha det mer

ruvende (i dag er bygningen «riktig» restaurert). Midt

i trappa, med hvitt kinnskjegg, skimtes Christian

Haneborg selv («vaktmester» var en underoffisers-

tittel). Foran ham til venstre sitter hans svigersønn

Anders Haneborg (med svart skjegg); rett bak ham

sitter datteren Anne (gift med Anders) og Anders

yngre bror Odd.Bl.a. i 1899 ble det holdt et lignende

storlag, med langbord på tunet foran hovedbyg-

ningen, og der ble det tatt mange bilder som er

bevart, selv om de er svært blasse.

innmat_1/05 06.06.05 12:04 Side 45

Materiell til formgivings- og mediefagElevpakker og materiell til formgiving, illustrasjon, design og tegnefag.Vi er leverandør til skoler over hele landet.Besøk oss på www.tegnesenteret.no

Gratis katalogBestill på www.tegnesenteret.no eller ring 23 40 42 00

innmat_1/05 06.06.05 12:04 Side 46

Omslag_1/05 02.06.05 17:02 Side 3

MBLAD I POSTABONNEMENT

Evt. retur til:Trygve PanhoffFilips gate 40655 Oslo B

Omslag_1/05 02.06.05 17:02 Side 4

Documents

[tema] - Mediepedagogene 2005 nr01.pdfDronningåsen 28, 4032 Stavanger Tlf. 51 57 07 08 (priv.) 51 66 41 97 (arb.) Fax 51 97 35 01 (arb.) Høyland u.skole, Austråttvn. 11, 4300 Sandnes